Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - d. Opfatning av billeder og bevegelse, tanken som romutmåler, synkverving, optiske illusjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160.
tverstreker i inbyrdes motsatt retning, så blir de spisse vinkler på
tegningen overvurderet og lengdestripene synes bøid fra hverandre
i de spisse vinklers retning. Paralelliteten synes på den måten brutt.
Overhode blir små vinkler i almindelighet overvurderet, store
undervurderet. Den dypere grunn til slike avsporinger for vår
optiske dømmeevne er i de enkelte tilfeller ikke klar; men des*
like fenomener vitner høit om, hvor meget på dette område
forestillingslivet ut fra sitt mangeartede forråd skyter til og
farvelegger eller endog omskaper sansningsbilledet. Tanken
griper i flere punkter inn og opmerksomheten kan dreie hele saken
om på mange vis.
Hosstående figur
er en reproduksjon
av en optisk illus jon
som blev oplevd en
høstaften ved skue
utover mot et kom*
binert billede av
månen og et skylag.
Av månen — fullmånen —, som stod temmelig lavt på himlen,
såes bare et øvre og nedre segment. Den midterste og større
del var dekket av en sky som la sig som et bånd over månen
Skyen hadde formen av en strime som trakk sig langt, langt
bortover himlen. Det påfallende var nu, at månen i dette
himmelbillede tok sig ut som måtte den ha en utrolig stor
vertikalakse. Fenomenet skyldes vel enten det faktum at det
her er irradiasjon bare i vertikal retning, eller det blir å for*
klare slik, at intrykk man har opfanget av lang utstrekning —
nemlig ved å se på skystrimen — er blitt lagt inn i den form,
man konstruerte frem om månen, som trots i det at billedet av
månens øvre del blev av* ^^^
brutt av skydekket, mak* ^^^^
tet å rekke frem med —-—
enda en del nedenfor sky*
laget.
Mest åpenbar er tan*
kens rolle ved utmålin*
gen i tilfeller av såkalte
perspektiviske skuffelser.
Et eksempel har man i hos*
stående tegning (fig. 21).
De oprettstående ski*
ver er objektivt like store,
men synes med avstan*
den å vokse i størrelse.
Romformer som i virke*
ligheten er paralelle: Fig. 21. Bezolds figur.
Fig 20.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
