Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 10de kap. Tidssansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165.
forventning, og før uttrykker et erindringsinhold, et emne som
glipper for vårt aktivitets*medvit.
Alle disse varianter av tidsformen forutsetter en ting: Kjer*
nen i begrepet selv, tiden som sådan, er noe virkelig for oss.
Som al elementær sjelelig virkelighet må denne være vunnet
gjennem sansning. Det må gis en sanseerfaring med tidskarak*
ter. Hvordan blir den sanseart kjennemerket?
Det er ikke lett å gjøre rede for, hvad tidsfornemmelsen har
som inhold. Til karakteristik av sanseemnet kan bare sies, at
delene i tiden henger i hverandre. Tiden lar sig ikke plukke
op i punkter. Den merkes som et bånd som slynger sig om
alt som kommer oss nær, og slår knuter om det centrum vi
kaller vårt jeg. Det ubestemmelige ved den setter den forså*
vidt i klasse med romanskuelsen. Fra romsansen skiller den sig
ut ved å forene sig med intrykk ikke bare fra et par, men fra alle
sanser. Det har sitt tidspreg, alt det vi oplever. Dog kommer
tiden ikke ved alle sanseinhold frem med samme klarhet. Be*
røring, lyd og bevegelser er særlig skikket som bærer av tids*
intrykk. Ved dem er intrykkene i sin grunn nokså ensartet,
så opmerksomheten under sansningen har et forholdsvis jevnt
objekt å holde sig til. Tidsmomentet gjør sig særlig lett gjel*
dende, når et par vilkår er forhånden. Det ene er et brått om*
skifte innenfor en større, ensartet helhet. Det andre vilkåret
uttrykker på en måte det omvendte: At det samme kommer
opatt, blir gjenkjent og merkes som en gjentagelse av noe tid*
ligere. Begge de nevnte kjensgjerninger møtes i det vi kaller
rytme. Klarest er tidsintrykkene ved sådanne sansninger som
lar rytmen komme tydelig frem. Men det er nettop de sanser
som stod på listen som de gunstigste: hudsansen, hørselen og
den kinestetiske sans. En merker grant tidsstørrelser ved dans
f. eks., det er ved bevegelser og berøringer som skifter på regel*
bunden måte; likens merker en nøie taktlengden i musiken, den
tid som deler tonelyd inn i faste mellemrom.
Går en nedover i tidsmålet, kommer en til en grense, da
tiden blir utstrekningsløs for en, likesom for romsansen linjen
blir til et punkt, når den blir kortet til sin laveste verdi. Ved
lydirritamentet er korteste interval Vso—Vso sekund. Ved syns*
påvirkninger Vso sek., så forsvinner den tydelige opfatning av
noe som varer. Man har nådd tidsterskeleri.
Eget ved verdsetningen av tid er de skiplinger, de forskyv*
inger som kan skje. Forklaringen må søkes i to kjensgjernin*
ger. Den ene har man kalt trangheten i medvitet (bevissthetens
sneverhet). Det andre forklarende faktum er den rådemakt som
opmerksomheten eier over våre sjelelige inhold. Man gir f. eks.
flere mennesker samstundes både svns* og lydintrykk. Det vil
da vise sig, at de enkelte personer skiller lag i å opfatte den
orden disse intrykk kommer i. Saken voldte i sin tid opstyr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
