Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212
har derfor meget på sig, at man med engang finner og holder
fast den rette associasjon mellem to ledd l. Mektig er den virk«
ning som tilfaller følelsene. I løftet stemning, når hjertet banker,
skaper individet egne forbindelseslinjer for tanken. Almentil*
standen griper idethele dypt inn i hukommelseslivet. Ve dig
som kunde glemme, sier dikteren, og i ordet ligger en anke
mot hjertelaget hos den som det er rettet til. Det tap det
her er tale om, tap av minne*emner, kan iblandt gå ut over
hele grupper med tanker. Å nyte visse stimulanser, f. eks.
opium eller alkohol, kan føre til sådant. De såkalte hem*
mingsmotiver blir lamlagt i sjelen. Det er ikke lenger noe
som holder igjen. I rustilstanden syter individet ikke om noe.
Til vederlag kan da strømme inn på en tanker og ord, som en
ellers ikke hadde sådan uten videre til rådighet. Fantasien
blomstrer; man blir sentimental, føler sig i dikterisk stemning.
Omvendt sleper tankene sig frem tungt og trått når en er trett.
Affekter virker sløvende på minnet. En blir fortumlet, for*
fjamset. Er en lystig til sins, så kan en komme til å glemme
over en lav sko. Man merker det på barn og barnlige sjeler
når det vanker moro, ute i selskap f. eks. Et stort tall med
efterglemte saker, vifter, lommeplag, paraplyer o. s. fr. kan bære
vitnemål om at gleden stod op mot taket. — Skrekken kan like*
frem lamslå en. En mister munn og mæle av redsel. En er
ophisset, og jo mere en kaver, desto værre renner en sig fast.
Der en frister finne en utvei, er det som om porten slåes i midt
for nesen på en 2. Ikke ukjent er slik angstlamming til eksamen.
Man synes man skulde vite det det spørres om, men et eller
annet sted må en avkobling (såkalt dissociasjon) ha gått for sig,
borte er det. Munnen vil ikke op, og tanken står stille. — I
normale tilfeller glir den svakheten, det her er tale om, over om
en stund, og man vinner fatningen igjen Men somme men*
nesker er veike og blir hysterisk. Da kommer sinslivet varig
i ulage, og hukommelsen får et knekk, den har vanskelig for å
få bøtet på.
Det ytrer sig i at tankene er i villrede for en. Sådant
1 Man merker anstrengelsen, dersom man vil rette på et ordtak, f. eks.
si noe sådant som: Den ler best som ler først.
Forøvrig er å merke at denne regel om generativ hemming ikke gjelder
med samme styrke, dersom man kan få lage hele komplekser som er nye.
Det er bare da når et enkelt y skal kile sig inn i en plass som før har været
optatt av et enkelt x.
2 En treffende utmåling av skreknevrosen er gitt i «Tusen og en natt» i
eventyret om Ali Baba og de firti røvere. Casim har snappet op åpnings*
ordet: Sesam, Sesam, lukk dig op. Men synet av alt gullet i bjerget har
fjetret ham og trengt dette ord ut av hans minne: «Han rystet av skrekk.
-Han vilde uttale trylleordet som hadde hjulpet ham til å komme inn. Men
angsten hadde frosset det ut av minnet på ham. Han tenkte efter gang på
gang . . . det var fåfengt. En mengde lignende ord fait ham inn, men det
rette kunde han ikke få på tungen, Dødsangst overfalt ham.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
