Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 3dje kap. Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting - a. Øving - b. Instilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234
sterkere, fordi om man har øvd sig op i å lære ramser med
meningsløse ord. Noen vinning av den art synes være til*
stede. Denne overføring til et bredere lag i sjelen kan man
iaktta også hos dyrene. Hele principet om temmingen hviler
på dette. Et eller et par områder av dyresjelen blir utdannet
i en bestemt retning. Det øvrige kommer så attpå som av sig
selv. Desto strengere må dressuren være i de mønstertilfeller
som tas ut. A øves er netop midlet for temmingen.
b. Instilling.
Det er ikke bare vi som bestemmer tingene. De ting vi
driver på med, farver av på vår sjel. Støtt å være optatt på
samme måten skaper faste tendenser hos oss. Hukommelsen
får så å si bredere spor; ens måte å ta tingene på blir stereo*
typ; likt og ulikt går i samme retning for en. En får et visst
lag med tingene. Det slipper en ikke. Sjøfolk må ombord
akte på å holde likevekten når skipet ruller. Når de siden*
efter kommer iland, så kan det enda sees på dem, slik de går,
at de lenge har måttet balancere under sjøgang. Det virker
ennu efter. — Müller og Schumann har gjort noen eksperi*
menter som er blitt meget kjentl. Dersom man gan g på gang
har løftet på en lett vekt og så tar i en som er tung, så føles
den siste enda tyngre enn ellers. Den overrasker en, og det
føles nokså strevsomt å få den op. Samme erfaring i om*
vendt retning, dersom man lenge har løftet på en tung vekt
og med engang får en lett i hånden; da flyr den siste høit i
været. Dette har efternevnte grunn: Før en tar i, skjer to ting
med en: En spenner musklene og lager sig et tankebillede om
en viss vekt. Gjentar man nu arbeidet noen ganger, så får
begge disse ting: muskelspenningen og vektfornemmelsen en be*
stemt verdi for medvitet Som et motstykke til den verdi en
venter kommer så det en faktisk oplever. Sansning og fore*
stilling vil ikke samstaves. De står i strid med hinannen.
Denne strid røber nettop styrken i vårt begrep, instillingen.
Sitter man ilag med fremmede av ulike nasjonaliteter og kan
det sprog de taler, så er det dette psykologiske anlegg, instil*
lingen, som gjør det mulig å greie konversasjonen uten å blande
sprogene under samtalen til høire og venstre. — Et symptom
på instillingen kan foreligge i tilfeller da en forsnakker sig. I
sjelen har man med makt holdt noen forestillinger skjult i bak*
grunnen; men det hender de uforvarende bryter igjennem. En
«kan ikke dy sig», en «glemmer sig bort», og så kommer
1 Ceber die psychologischen Grundlagen der Vergleichung gehobener
Gewichte. Pflügers Archiv f. die gesammte Physiologie. Bd. 45, 1889.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
