Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254’
I dette punkt foreligger en interessant paralell mellem drømme*
livet og literaturhistorien. En særskilt gren av den diktende
produksjon er nettop kjennemerket av samme egenhet som
tankebilledene i drømme: Naturlovene har mistet styret; og det
som hender er ikke bundet av regiene fra den vanlige sanse*
erfaring. Det paralelfenomen det her siktes til, er eventyret.
Den almindelige psykologiske grunn som de to her sammen*
lignete områder hviler på, er så like, at et samsvar mellem even*
tyr og drømmeoplevinger på forhånd var å vente. Og man
skal da heller ikke lete lenge for å bli slagen av, hvor mange
trekk fra drømmelivet som har funnet vei til fortellerstoffet i
eventyret1. Hvad skulde den stikke i, denne grunforskjel i
metodene for våken* og for drømmetenkning, som nettop er
nevnt? Hvorledes kan det ha sig, at den logiske tankeforbin*
delse kan være så normal, mens på samme tid stellet med
sansningsbilledene kan være så helt i ulage? For å forklare
dette forhold teoretisk må en holde sig for øie, hvor ulike de
naturlige vilkår er for tankens og for sansningens emner. Tan*
kene blir til ved en rent central rørelse. De blir umiddelbart
spunnet ut fra hjernecentrene, de såkalte associasjonscentrer.
Med sanseforestillingene er det jo på et vis likens. De har
sitt fysiologiske hovedsete i hjernebarken de med, men her
kreves dessuten ytterligere vilkår av særegen art. Også utenom
hjernebarken er en faktor virksom. Det må være tilstede i det
perifere sanseapparat eller i de subkortikale centrer et eller annet
irritament som overtar en rolle og som avgjør virkningen for
medvitet. Men just her brister det jo for drømmeren. Slike
irritasjoner blir det ikke noe videre av under søvnen. Følgene
må da melde sig. Det man drømmer henger ikke ihop. Det
hevner sig å miste taket på det feste som naturen byr. Den
psykologiske lærdom vi får av dette er at tanken lærer fornuft
av sansene.
Sanselivet har i individets utvikling sin egen historie. De
intrengende eidetiske sansebilleder hos barn er kanskje en for*
klaringsgrunn til, at de så ofte er urolig i søvne, og plages av
mareridt. Onde drømmesyner får dem ofte til å fare op i
sin soldaterplikt. Disse to motiver strides om makten i hans sjel. Ingen
av dem kan få overtaket. Og nu melder den tanke sig: Hvordan skal dette
gå videre? Hvad skal du gjøre når du er død og det er ute med al tenk=
ning, al bevegelse ? (Denne «bankerotfrykt» synes være et specielt trekk i
drømmepsykologien.) Imidlertid nærmer den tid sig da det må gis ild. Da
kommer løsningen. Sansebilledet blir revet sønder; rammen for krigsteatret
blir videt ut, formelig tar det sig ut, som om vegger blir skjøvet ut fra hin«
ånnen. Den fiendtlige avdeling blir rykket så langt fra, at han får en
chance for å berge livet. Æren blir frelst, uten at han blir nødt til å
«drømme sig selv ihjel».
1 Om dette punkt se eksempler fremstillet i en artikel i «Mål og Minne»:
Eventyr og drøm, 1914, 2 hefte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
