Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - c. Hypnotiske tilstander - d. Suggestionsforeteelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
256’
helt ut i somnambuli, søvngjengen Vanlig nøier man sig med
å holde de to tilstander ut fra hinannen: den lettere og den
dypere hypnose.
Eget for dette stykke av menneskelig sjelsliv er forholdet
til en fremmed personlighet. En hypnotisør vekker den kun*
stige søvn og hensetter mediet i en drømmetilstand. Man har
fått istand en såkalt rapport; det utvikler sig da uvanlig ener?
giske forestillinger om et fremmed jeg med makt over en. I
tilfeller da det dreier sig om særlig «gode medier» blir de
krefter lammet, som ellers holder personlighetslivet i likevekt
og som gjør at man styrer sitt indre liv normalt og selvstendig,
de såkalte determinerende tendenser legges brakk; også hukom*
melsen kan settes ut av spillet. Følsomheten minker, eller man
blir overmåls varnem i bestemte sanseorganer. Sansefølsom*
heten kan være positivt eller negativt tilstede for bare den ene
siden av legemet. Er hypnosen dyp, hører man ikke og ser
ikke det hypnotisøren ikke vil ha en til å sanse. Det er brist
på den normale dømmeevne, opmerksomheten snevres inn.
Alskens illusjoner reiser av med en, forestillingene får hallu*
cinatorisk karakter. En har gitt sig inn under veldet hos en
ånnen og terper nu igjennem det denne legger på en. Selsom
er den rådemakt hypnotisøren kan opnå over en. Således ved
såkalte posthypnotiske tilstander. Efter dypere hypnose kan et
individ føie i sig en tvingende drift til på et bestemt tidspunkt
senere å lystre en ordre fra tør. Man er våknet op av hyp*
nosen og har igjen overtatt sitt selvstendige liv, men gjør så
noe bestemt bare fordi det var blitt en pålagt: Da og da skal
du gjøre det og det. I mellemtiden har man kanskje ikke på
sig selv merket noe til pålegget. — Noen teori som kan
gjøre ordentlig rede for sammenhengen med hypnosen gis det
for nærværende ikke. Det som forøvrig times den hypnoti*
serte kan skildres i neste punkt her.
d. Suggestionsforeteelser.
En hypnotisør kan hos sitt medium fremkalle suggestioner
av forskjellig art, både positive og negative. Det blev allerede
nevnt, at han kan suggerere bort intrykk, overalt eller på ene
siden av legemet vekke ren sanseløshet, f. eks. ufølsomhet tor
nålestikk, sansynlig en følge av at opmerksomheten hos mediet
blir ledet bort i helt ånnen retning Videre har hypnotisøren
positiv rådemakt over tanke* og viljelivet hos sitt medium.
Hvorledes det bær til, vet man ikke. Det er, som om hele
den normale bygning i medvitet i det punkt er snudd om.
Uten å kny og uten å vite hvorfor, handler den hypnotiserte
efter kommando eller oplever hallucinatorisk de intrykk som
suggereres ham. Naturlig skjer det på det vis, at han gjør
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
