Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - e. Sinssykdommer, vanvidd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
259’
ikke avgrenset fra det hold og blir derfor jamgodt med en
sansning. Flere tanker har jo en naturlig tendens til å munne
ut i en viss aktivitet hos en; de vil normalt løpe ut i en be*
vegelse. Men det passer ikke altid å gjøre denne bevegelse.
Vel, så holder man for denne gang igjen; man rører sig ikke,
man tier. Men der et menneske ikke blir stagget på den måten
av fornuftig overlegg eller av sundt naturlig skjønn, der glir ved*
kommende bevegelse av stabelen, og vi får disse ideomotoriske
gjerninger hos sinssyke. De snakker ivei eller gjør utidige
legemsbevegelser. Den hele personlighet er i en slags åndelig
febertilstand. Mennesket er som pisket ivei av onde ånder.
Ofte jager tankene på hverandre uten stans, mens hugrørslene,
affektene stiger til høieste høide. Tilstander som disse er noe
annet enn sløvsinn eller idioti. Med det ord siktes til et ab*
normt lavmål av medvit, en konstitusjonel feil hos individet,
som gjør at de menneskelige egenskaper ikke får utfolde sig.
Idioti er mangel på åndsevner; vanvidd, galenskap er forstyrring
av dem. Den demente, forstyrrete har engang visst bedre \
Men det gis jo overganger, egne tilfeller av dementia. Flere
inbyrdes nokså ulike former av sinssykdommer blir tatt sammen
under navnet paranoia eller paranoide sinstilstander. Typisk er
det hos individer med slik sjelssykdom, at de tror det er farer
og fiender på alle kanter; at de selv har gjort noe rent galt
eller skyldes for å ha gjort galt; at det som skjer og det som
sies, er myntet på dem selv: såkalt forfølgningsvanvidd med
siktelsestro.
De sjelelige ytringer som en her lærer å kjenne, ter sig mest
som vrengebilleder av selvopholdsdriften hos syke mennesker.
Idethele er det en central egenhet ved sinsforstyrrelser, at jeg*
begrepet blir angrepet. Den depersonalisering som mystikeren
med plan søker, for å opnå en hviletilstand for personligheten,
kan hos somme mennesker sette sig fast som en kronisk lide*
form; eller hans personlighet kommer på annen måte i vrangt
lys for ham, og i sammenheng med det kommer dømmelivet
inn på et skråplan. Sådan kan det være hos folk, som har
mistet likevekten, uten at enda noen egentlig sinssykdom er
1 I sinssykelæren skiller man mellem 1) manisk depressjon, 2) paranoia
(forrykthet som ytrer sig i fikse idéer) og 3) såkalt dementia præcox eller
skitsofreni, opkløving av de sjelelige funksjoner, tilfeller som vanlig ender
med hjernebløthet. Ofte er det vanskelig å opdage sykdommen. Den for*
rykte tilstand kan være begrenset til et bestemt symtomområde og vedkom?
mende individ ellers utfolde normal eller endog overnormal intelligens. —
I den psykiatriske klinik i Heidelberg, som eier en hel samling «filosofiske»
skrifter av sinssyke, er også boken: «Rembrandt als Erzieher, von einem
Deutschen.» Dette verk som har oplevd så mange oplag, er skrevet av en
skitsofreniker, og den skitsofrene tilstand hos forfatteren åpenbarer sig syn?
lig også i hans håndskrift. Se Gruhle, Psychologie des Abnormen. Hand*
buch der vergl. Psych. 3, 122.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
