Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
281’
kommer frem på den måten er i hovedsaken et verk av troen.
Hvor dypt denne regel griper inn i hele den menneskelige
måte å orientere sig i tilværet på, vil bli åpenbart, straks man
underlegger endel grunstørrelser i vårt verdensbillede en analyse.
De størrelser vi refererer oss til i de nærmeste ytre forhold
for vårt tilvær samler vi i et navn: Omverdenen. Hvorledes er
det begrep blitt til? Det er lett å vise. Direkte gitt er ikke
annet enn kjensgjerningene i vårt medvit, de såkalte medvits*
foreteelser. Vi mener, at tingene er noe virkelig. Således blir
begrepet natur til, et system med tilstander og foreganger, som
vi tar for å være varig og selvværende, fordi vi støtt får et og
samme slags oplevinger som ikke skyldes oss selv, og som er
av samme arten. — Og på siden av omverdenen rykker, ifølge
samme trosmetafysik, den faste forestilling, at det, foruten mig,
gis andre bevisste vesener. Grunlaget til denne tro former sig
psykologisk på en egen måte. Til troen på omverdenen — slik
som den melder sig i det ytre — blir man særlig ført ved de
to sanser, berøring og syn; en speciel rolle tilfaller berørings*
intrykk som skapes når man med vilje strekker hånden ut, og
det synsintrykk som man får ved å la øinene følge en slik
håndbevegelse Troen på en personlighetenes verden blir der*
imot grunlagt særlig ved det som jeg hører og ved følelses*
livet. Dette punkt blev det allerede rørt ved ovenfor, der
deduksjon på grunlag av induksjon blev nevnt som en trosmetode.
Et endeløst tall med intrykk vekker hos en overbevisningen
om andre personligheter med et sjelsliv, lignende på ens egen.
Jeg er sanselig vitne til, at somme hendinger hos andre frem*
kaller utbrudd lignende på dem hos mig selv, når jeg føler så
og så. Det må hos mig grunfeste troen på at det gis andre
mennesker som jeg.
Hos det kritikløse menneske er troen eldre enn tvilen. Den
almindelige m?nn kan ikke fatte, at det er noe problem det
som her blev drøftet: omverdenens realitet, andre personlig*
heters virkelighet En trenger jo praktisk disse to begreper.
Og det faktum dekker hos det troskyldige menneske fullstendig
over vanskeligheten ved teoretisk å fatte dem. En må tro så
meget, at en kan berge sig i livet. Nettop de praktiske grunner
fører også til mange meninger som kan være mere eller mindre
velgrunnet. Det er derfor god grunn til å tale om en tros ’drift
hos mennesket, og å opfatte ordet drift i analogi med den
biologiske mening i ordet.
1 Treffende iakttatt av Shakespeare; se ytringen i «Vintereventyr», 2nen
akt Iste scene: «Jeg ser og føler det som du nu føler: At jeg berører dig
og ser den hånd som rører dig.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
