Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen - 14de tillegg. Om religiøs tro - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 1. Inledende oversyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
284’
brytes i hver jordlivets time, om ikke av en selv, så av andre. Vi står der*
for overfor en uløselig ligning: Det gode får ikke overtaket på jorden. Med
lengsel søker øiet mot en hinsides bedre verden, en verden der den store
balanse skulde komme; tanken søker trøst i troen på overjordiske moralske
modeller.
4. Som for tanken således er det for troen en viktig sak, at vi har evne
til å se fremad og huske bakover. Mange ting lokker vår fantasi, når den
således i tanken skuer frem og tilbake. Blandt de emner som kommer frem
i fantasien på den måten er en klasse for sig billedet av menneskelige pers
sonligheter, sådanne som en har kjær. På dette felt er bånd knyttet, som
en aldri kan løse i sitt sinn. En evig skilsmisse er noe menneskene har ondt
tor å forsone sig med. Idet mennesket nu i tanken fører livets tråd frems
over og fremover, som en evig lang linje, begjærer det å fylle tiden ut med
samvær med de henfarne. Man bygger op en tro på en verden, der man
møtes igjen. Lengslene får skapende makt over tankens billede av tilværet.
Håpet om et gjensyn er sterkt representeret i det religiøse tankes og føleliv.
5. Verden eftersom en lever sig inn i den, utfolder sig for en som
systemer med ulike størrelser. En gir sig til å sammenligne disse systemer
i tilværet og kommer naturlig til å tilkjenne åndsfenomenene rangen. Intet
kan måle sig med ånden. Den kjensgjerning blir så idealiseret på mange
måter. Troen arbeider ut forestillinger om oversanselige vesener og skaper
i en eller annen form begrepet gud.
6. Medhvert blir nye problemer skapt av eftertanken, og menneskene
modnes til en eller annen tro om verden som en given størrelse, om ops
havet til den, om dens to og tått, dens skjebne og mål, sett under synss
vinkel av et objekt for et fornuftig styre. Trangen til å søke en årsakss
sammenheng strekker sig utover de grenser som er trukket op av streng ers
faring. Kausaltenkningen blir produktiv og former ut religiøse idealbilleder.
Slik er det vel i hovedsaken med de psykologiske momenter i den relis
giøse tro. Somme tider gjør det ene moment, somme tider det andre utslaget.
Som tidest virker flere elier kanskje de fleste av motivene sammen.
Fjerde kapitel.
Driftslivet, vilje og gjerning.
1. Inledende oversyn.
Vårt medvit inneholder, ved siden av emner for sansning,
også et tankens arbeid og et følelsens spil. Til dette erfarings*
stoff slutter sig hvad som faller av fra menneskets virkedrift
og bevegetrang. På den sistnevnte side av personlighetslivet
fester den nyere psykologi i særlig grad opmerksomheten, og
med utgangspunkt i det biologiske har det, navnlig i Amerika,
utviklet sig en egen opførselspsykologi (behaviorism).
Det hviler en naturlig drift hos sjelen til å la de intrykk
en oplever gi sig luft i en bevegelse av en eller annen form.
Når bevegelsene får noe personlig ved sig, blir de til gjer*
ninger. Somme av de begreper som er skildret hittil fører inn
på gjerningslivet. Det gjør f. eks. hukommelsen, evnen til å
føre det oplevde frem igjen; fremdeles sådanne begreper som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
