Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
298’
den menneskelige personlighet Nu vil et opmerksomt øie snart
bli var endel hovedfaktorer, som virker allstøtt inn på menneske*
sjelen. De to retninger vi taler om, verdsetter dem på ulike
måte. Man kan skille i hovedsaker mellem tre kilder for mo*
tivene til menneskegjerningen.
1. Et medfødt anlegg hos de forskjellige personer, ulike
naturlige disposisjoner i hugen; de samles under navnet lynne,
og blir karakteriseret som forskjellige temperamenter. Man pleier
føre op efternevnte typer: Sangvinikeren har lett skiftende
følelser; hans sinn er stemt i retning av lyst. Kolerikeren har
sterke og varige følelser, er et typisk dådsmenneske. Hos fleg*
matikeren er føleisene mere døsige og veike; han buser ikke
på, men tar alting tøigt. Tilsist kommer melankolikeren, ut*
merket ved sterke, varige følelser, særlig tilbøielig til å gi sig
over i sorgtyngd stemning. — Det er litt å si på en indeling
som denne gamle i de 4 temperamenter. Den trekker grensene
mellem naturanleggene litt grovt. Prinsipielt er det dog god
grunn til å skille mellem ulike baner for følelsen, ulike linjer
for tankevanen hos de ymse individer. Grunlaget er gitt med
følelsen. Det dypes ut med årene og har sterk invirkning på
viljesgjerningen. — Når de medfødte anlegg diskutteres i vår
tid, så trer dog temperament*skjemaet tilbake for det kompleks av
faktorer, som finner et mere almindelig intrykk i ens sjelelig*
legemlige bygning og arv. Her har helt nye synspunkter kom*
met frem, efter at Lombroso og den italiske skole har skildret
forskjellige typer av kriminologisk interesse, f. eks. «den fødte
forbryter».
2. Opfostring og omgang. Bege deler har meget å si for
motivlivet. Også omgangen, det daglige samkvem, miliøet man
lever i. De andre mennesker representerer den åndelige atmo*
sfære som den enkelte personlighet skal hevde sig i. Og denne
atmosfære virker på hvert individ som lever i den 1.
3. En tredje kilde for motivtillagningen representeres av
de ytre og indre tildragelser, hendingene til hver tid. En taler
om særlig tilskyndende ytre omstendigheter og deres virkninger
for følelsen.
Prinsipielt vil disse 3 kilder være noe som alle vil regne
med, hvad side de så står på. Man vil vedkjenne sig dem
innen begge leirer; de vil godtas av indeterministen som av
deterministen. Men hvad man ikke er enig om, er den vekt
de har. Indeterministen har ikke helt syn for bærevidden til
ånnen og tredje faktor. Det avgjørende kan ikke komme fra
1 Det er med det personlige liv på lag som det er i kjemien. De fleste
naturobjekter lider under invirkning av luften. De oksyderer. Bare som
rene untak blir den individuelle egenart hos et menneske uberørt av den
omgivende verden. Omtrent som i naturen somme stoffer — ekte metaller —
blir upåvirket av luften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
