Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
300’
Femte kapitel.
Kunstens psykologi.
Psykologien er vitenskapen om et subjektivt system av virke*
lighet. Denne virkelighet står vi for en del overfor som mot*
tagere, for en del er vi med på å skape den. Påvirkninger
utenfra vekker bevegelser i vårt indre; og vi legger vårt til,
med det at vi gjør et selvstendig viljens verk, utfører gjerninger
med bestemte mål for øie, tilpasset til disse påvirkninger og
til det som henger sammen med dem. — Imidlertid er ikke alt
i sjelen uttømt med det som her er nevnt. Ikke alt er orien*
terende arbeid med sanseemner eller er gjerninger runnet av
våre praktiske instinkter. Med våre tanker og våre følelser kan
vi være vendt til en helt annen kant. En verden for sig
åpner sig i kunsten. Den motsvares av egne rørelser i sjelen.
Kunstens psykologi blir således en egen del av vitenskapen om
sjelens liv.
Alt det vi tenker på med kunst (i ordets specielle mening)
samler vi under navnet estetisk. Et emne virker estetisk ved
sitt inhold; men også visse forestillinger som vekkes ifølge med
gjenstanden uten å ha direkte med inholdet å gjøre, kan ha
estetisk virkning. Da kunsten kan finne sin gjenstand på så
ulike områder og igjen under de skiftende former vekke samme
typiske sjelelige bevegelser, så reiser sig straks det spørsmål:
Hvad ligger her under? Er det noen vilkår tilstede, som er
felles for alle estetiske virkninger, eller ihvertfall for grupper
av sådanne oplevinger? Av formale faktorer med særlig betyd*
ning for den estetiske opleving kan to fremheves: rom og tid;
man har endog villet indele kunstartene, på grunlag av disse
begreper, i sådanne som nytter ut rommet og sådanne som
nytter ut tiden. Til de første vilde bli å regne ornamentik,
plastik, maleri, tegning og bygningskunst, til de siste diktning,
musik, dans og skuespilkunst. Synspunktet lar sig til en viss
grad hevde til bruk for en orientering over de objektive vilkår
for estetisk opleving \ Men stort sett må det medgis, at lite
er enda sagt med den skjematiske indeling. Hvad vet man
i. eks. om den estetiske art i diktningen, for om man slår fast,
1 At basis for den estetiske opleving er de givne naturlige sanseerfaringer
lar sig gjøre anskuelig ved en kjensgjerning innen vår subjektive romverden.
En faktor av første rang er her det vi kaller symmetri i forhold til vertikals
aksen. At form=billeder med den karakter virker så udelt behagelig kommer
vel av, at vi i somme tilfeller er sjelelig instillet på å se rom, ikke bare linje,
og at vi vil ha rommet med dets inhold indelt efter hensyn til likevekten,
styret i vår dom av det vi erfarer om tyngdeloven og dens virkninger. Er
dette slik, så taler det mot den forutsetning, at her skulde åpenbare sig en
elementær lov med rot i et selvstendig estetisk instinkt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
