Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
308’
men det psykologisk bærende var da noe annet, det var trangen
til å få noe gjentatt.
Ved efterligning er det avgjørende en art aktivitet. Sjelelig
spiller det motoriske element en sterk rolle. Sterke intrykk
fyller den som oplever dem med en viss uro, og en trang til
utladning vil lett melde sig. Hos alt levende synes være til*
stede en egen glede ved å være årsak. Den melder sig hos
dyr som hos mennesker i deres lek. En hang til å ekspevi*
mentere intar en viktig plass ved de forskjellige lekesorter, og
denne eksperimenterlyst er ikke annet enn en trang til å øve
sine krefter på noe. Man vil gjerne kunne noe. Det smigrer
ens naturlige følelse av å være noe. Instinktet røber sig alle*
rede i småguttens iver for å være den som kan skrike høiest
eller gjøre sig mest vrang. I kunstens verden kan samme grun*
drift være en mektig løftestang. I kunstopgaven skjuler sig en
appell til ens medvit om kraft, til ens ærgjerrige følelser. Hos
den som nyter kunstverket, motsvares dette av en følelse som
er nokså central i kunstens psykologi. Følelsen av beundring.
At noen har evnet å få slikt frem! At menneskesnillet har
kunnet velge ordene ut så sindrikt og smakfullt, få farvene og
billedene så naturtro, binde tonene så harmonisk sammen! Eller
bare det at noen har satt så meget inn på emnet, ofret så meget
for saken forhøier den virkning som den øver på tilskueren.
Den gotiske kirke imponerer ved den svimlende høide på tårnet.
Og den egyptiske arkitektur overvelder en ved de masser den
arbeider med. Står en ved den kinesiske mur, vil en føie sig
slagen over, at linjen er trukket ikke altid slik som det måtte
tilsies av praktiske hensyn, men stundom som om tanken med
den var å imponere ved å skape noe enestående i landskapet.
En nøie sammenheng har man ment det råder mellem estetik
og erotik. Kunsten blir opfattet som runnet av elskoven. Vi
finner alskens plastiske fakter og kunstmetoder ibruk også hos
dyrene i forholdet mellem han og hun. Det merkelige er, at
en hel del av det ikke styrer bent på målet, den seksuelle til*
fredsstillelse, men heller synes å komplicere resultatet, gjøre
saken mere vidtløftig, skyte det hele ut. Eller det endog bent
frem fører tingen fra området for lidenskapen over til lekende
sysselsettelse. Denne kjensgjerning høver godt med en tendens
i naturen til å hope op vanskeligheter, skape mange hemmende
omstendigheter med parringen. Et forhold, Groos i sitt verk
Die Spiele der Tiere treffende tyder som viktig for artens ved*
likehold. Man synes i dette å kunne øine et fingerpek om
kunstens vesen. Den har nok biologisk sine røtter i de natur*
lige vilkår for å holde livet oppe. Men den ter sig selv som
en merkelig utfriing fra de direkte behov og fra tvangen i livet.
På linje med det nettop skildrete estetiske motiv, trangen
til å dåre andre erotisk, står lysten til å øve magisk inflytelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
