Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
312’
her vise til en paralell i læren hos psykiateren Freud. Psyko*
logien peker særlig på den sterke makt hos de uopfylte ønsker
og de tilbaketrengte forestillinger. Naturlig skjer dette på ulike
måte, alt efter den kunstart det dreier sig om. En grunforskjel
stikker i selve opfatningsorganene, i hvad slags sans eller ånnen
åndsevne det dreier sig om. Særskilte problemer knytter sig
her f. eks. til musiken. Dens evne til å plante mennesket med
dets følelser og tanker på en helt ny grunn, kjenner enhver til
som har «øre for musiken». Det uklare er: hvad skriver virk*
ningen sig fra? Tar vi saken fra den prinsipielle side, så blir
spørsmålet: Hvad grunner det sig på, at vi har nytelse ved å
høre den? Er det en ren sanselig opleving, kommer det av at
øret oplever vellyd ved disse toner med deres rytmisk frem*
skridende gang, akkurat som øiet giedes ved farveprakt? Eller
er det det, at tonene kaller tillive tanker som vekker glede
eller som skaper en viss stemning i sjelen? Om denne sak
kan det strides. Teorien om tankemotivene i musiken blir
særlig aktuel ved den såkalte programmusik. Man høre f. eks.
Heroica av Beethoven. Eller et symbolsk toneverk som Richard
Strauss’ Tod und Verklärung. Man føler, at her arbeider tanke*
motivene med på å skape den kunstneriske virkning, men hvor*
ledes nærmere sansningen og den logiske fantasi er floket i hin*
ånnen, er vanskelig å si. Samme spørsmål møter en ved grun*
forhold i musiken: Hviler bestemte effekter i visse toneforbin*
deiser? For eksempel i mollakkorden, motsatt durakkorden?
Og hvad skulde sådant i tilfelle komme av?
Hvorom alting er, ved musik som ved al kunst stikker
nytelsen i stor mon i, at en knute løses, sinnet lettes. Allerede
Aristoteles taler i forbindelse med kunsten om en katharsis, en
renskning for sinnet, den være nu å opfatte medicinsk eller
moralsk. Kunsten tjener, som Him hevder, til å foredle gleden
og lindre smerten ved å la den tone ut i åndfulle uttrykk \
Flere diktere har vitnet om, hvad lette de fant, hvad utfriing
de merket for sjelen ved «å skrive noe fra sig.» Således Göthe,
Nietzsche og Ibsen. For Ibsen var det å dikte «å holde domme*
dag over sig selv».
Hvorledes den sjelelige mekanisme er med denne sak, har
man fått bedre insyn i ved de nyere granskninger i psykologien,
eksperimentelle undersøkelser av Alfred Lehmann, av Féré,
Rose og andre om følelseslivet. Vi lærer av dem, at tilstander
av lyst har en viss virkning på sjelen i retning av øket aktivitets*
drift, mens omvendt produksjonen i stor mon blir hemmet av
1 I gripende ord er dette bl. a. kommet til uttrykk allerede i Egil Skalla?
grimssons navngjetne kvad Sønnetapet . . Odin har ikke helt slått hånden
av Egil, «Mimes venn har gitt mig en lindring for min smerte; det holder
jeg for en lykke.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
