Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Hvorledes Vårherre fikk høiet til Asmund Bergemellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4 Hvorledes Vårherre fikk høiet til Asmund
idag så det måtte være sterkt sønnendrag i været. Nå, alt dette
kunde vel slå feil, — men denne riften i smalryggen, — den var
ikke til å ta feil av. Han hadde ikke kjent den slik siden vondværet
ifjor høst.
Hadde det enda holdt mandag over, så folk hadde fått unda
høiet sitt —!
Det var nu også for galt at alle skulde slå ned det likeste de hadde,
mot helgen. De hadde tenkt å gjøre et varp mandag, de, men det
slapp de nok for. De hadde stolt for sikkert på ham som gjør
været. Ja, Asmund hadde ikke vært likere selv forresten. Et eneste
gildt stykke hadde han — utenfor fjøset — det var nu ikke stor
flekken heller, men han hadde naturligvis lagt den ned — tosken!
— skjønt han hadde skrapslått for en hel uke!
Ja, det var ganske lekkert på den vesle flekken, og nu var det
tørt nok det kjente han på duften — og imorgen regnet det —!
men idag var det søndag — og Asmund løftet salmeboken op og
fristet å dra tankene inn gjennem døren igjen.
Han mumlet nedover en salme. Men det var vanskelig å få tan-
kene med. Her var nu også disse forba — — skede fluene! En
flue holdt nettop på å surre omkring øret på ham. Han skulde
slå den vekk med salmeboken; men den var løs i innbindingen,
så dasket innmaten i gulvet og han holdt de slunkne permer igjen.
Han bøide sig frem over sengen og tok den op. Uff —! den riften
i smalryggen! Jo, det blev sikkert uvær, — og samtidig førte et
lite vindpust en strøm av forførende frisk høiduft inn gjennem
døren og lot den pirre ham i nesen.
Han reiste sig op på albuen for bedre å se ut.
Jagu var det harmelig, når han bare hadde den ene flekken!
Vårherre kunde nu være vrang også. Åsmund og mange med ham
hadde mumlet med da presten bad om godt og tjenlig veirligt i
kirken idag. Om Vårherre som rimelig var, ikke hørte så meget
efter dem, så hadde da presten høi ute også! Det var ikke som
under vondværet ifjor høst, for da hadde presten fått inn loen sin.
Nei, Vårherre kunde ikke være så vrang mot presten. Det måtte
være så at været var ferdig på forhånd, og så var det ikke ut-
komme til å skaffe annet i stedet sånn i en fart. Det var kanskje
som med Johannes Vaseng og fjøset hans. Da den råtne bjelken
falt ned ivår og slo premiekvigen hans fordervet, så bante han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
