Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Amunds nye ski
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 Amunds nye ski
Nei, han kunde ikke skjønne dette. Hadde det enda vært så at
det var mange som skulde ha, så kunde Vårherre vært undskyldt
om han ikke hadde fått nok ski ferdig; men det var jo bare Amund
og Lars Saghaugen som ikke hadde.
Å jo, han trodde nok han skulde få før Lars, for Lars sa «Dæken
eta» igår, og det hadde Ane Marja sagt var banning.
Men kjære — hvorfor kunde han ikke få dem straks? Det var
galt for hver dag det drog ut.
Det var vel det lel at de mente han ikke var snild nok. Jo, han
hadde gjort hvad han kunde, — han måtte — — og Amund trakk
hodet under skinnfelden igjen.
Hadde så sant Lykkelin kiljet snart, så skulde han hverken krysse
Ane Marja eller Vårherre; for Lykkelin hadde alltid tvillinger og
skinnene av dem kunde han alltid få et par ski for, — om de enn
ikke blev så rare —; Men Lykkelin satte også ut iår. Hun skulde
ikke kilje før efter kyndelsmess.
Han stakk hodet op igjen.
Nei, han fikk tenke over igjen hvad det kunde være om å gjøre.
Hadde han gjort noe som ikke var riktig? Ja, han hadde tatt ut
båndet i kjelken for at Lise ikke skulde bruke den; men det
måtte han da gjøre som han vilde med, for det var hans kjelke.
Jo, han hadde vært snild. Men de trodde kanskje ikke på ham?
Å, han skulde gjerne gi bort både kjelken og treakstangen, om
han bare fikk dem snart!
Treakstangen!
Enn om han prøvde med den for å vise dem at det var alvor?
Ja, det vilde han.
Han reiste sig forsiktig op på den ene albuen og lyttet efter om
Ane Marja sov. Jo, hun sov.
Så krøp han forsiktig frem unda felden og stiltret sig bortover
gulvet til skrinet. Nøkkelen hadde han lagt under. Han åpnet,
tok treakstangen ut og viklet papiret av. Så gikk han bort til vin-
duet. Det var best å legge den der, så så Vårherre den gjennem
ruten.
Han stanset og tenkte på om han skulde smake på den først.
Nei, det var ikke verdt. Vårherre skulde se han mente det for alvor.
Han la den fra sig og stiltret sig i seng igjen. Nu var det gjort.
Han følte sig likesom så sikker. Det kunde ikke slå feil at han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
