Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Opsalen og Mirakelkristen kjører julekut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opsalen og Mirakelkristen 95
dem hese. Alt var så ensformig grått, og kirken som ennu viste
mørke striper under gesimsene syntes å være rykket like innpå.
«Hu! det blir uhyggelig å kjøre Julekåt ikveld,» sa Jens, «Tretten-
kvelden som det er.»
Kristen for sammen, selv Opsalen så sig litt blekere omkring.
«Og så på slik en vei,» fortsatte Jens. «I skredet der utenfor
kirkemurhjørnet, der har de sett et underlig tog. Han Selv i spis-
sen og bakefter en lang rekke av dødninger, først så store at ho-
dene nesten nådde over bakken, og så blev de mindre og mindre
så de siste var bare som dukker. Ja, det var vel ikke for ingenting
at han Nils Skinnfeldmager blev borte der, og de om våren fant
ham igjen nede i kverndammen. Det skal også hende at hestene
bråstanser der utenfor, og da får en dem ikke av flekken før en
løskjøper sig.»
«Tullsnakk,» sa Opsalen ganske spakt. «Sett dig i da, Kristen.»
Kristen listet sig frem og lurte salmeboken ned i sekken som
Opsalen hadde satt i sledeskvetten.
«Å, reis ikke, Thor Opsal, jeg kjenner det på mig at noe vil
hende, og da blir det likesom jeg som har skyld for det, som har
fått dig til,» fortsatte Jens.
Opsalen stanset litt tvilrådig.
«Ja, det måtte da være for å føie dig, Jens Mo.»
«Det var riktig snilt av dig. Ingen kan ha noe å si på det om
du ikke tør, og jeg skal så visst ikke si til noen at du var redd, —
og det skal ikke du heller, Kristen!»
«Redd, har du hørt slikt kjerringsnakk! Jeg redd! Jeg skal vise
dig at jeg tør. Ta hit tømmene!»
«Der har du dem, men reis ikke! Om jeg fikk hele Opsal, nei-
men om jeg torde.»
Opsalen bare satte sig til rette i sleden og fikk Kristen ved siden
av sig.
«Kan du ikke i det minste la dunken være igjen,» fortsatte Jens.
«Med skal den, om så hele kirkegården kommer på oss.»
Det grøsset i Kristen.
«Ja, ja,» sa Jens overgitt. «Jeg har gjort hvad jeg kan, jeg vil
ingen skyld ha for det. Men ett kan du love mig, Thor Opsal —
ikke å se dig tilbake, for det er det farligste av alt, — og kaste ut
dunken dersom noe hender.»
«Ja, når du er slik reddhare så får jeg love dig det.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
