- Project Runeberg -  Samlede verker / I /
36

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Per oppi Øverste

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36 Per oppi Øverste

var likesom han vilde få det andre glemt. Han prøvde også å
snakke om andre likegyldige ting, men han var fremdeles frossen,
og da de skulde spise kveldsverd vilde han ikke ha; han gikk op

på kammerset og la sig.

Det var dagen efter, om eftermiddagen. Per lå i sengen oppe på
kammerset. Han hadde ikke vært god for å stå op om dagen. På
sengefjelen hang staven med jernpiggen på, kroket som en bue og
spådde godt vær. På stolen foran sengen lå en salmebok og alma-
nakkdåsen. På en annen stol ved sengefoten satt Anders og små-
snakket med Per. Per var fremdeles frossen. Han hadde sovet litt
og i det samme han våknet hadde han snakket så meget tull om
Løitenpresten og om rakeløvet oppi Øverste. Men nu var han ved
samling.

«Er det rent tufs med dig nu, Per?» sa gutten.

Per så op.

«Er det han Anders som er så snild å sitte hos mig? Å, det er
som ventelig kan være med mig.»

«Du snakket så rart.»

«Ja, det er meget en tenker eller drømmer. Jeg syntes så skinn-
barlig at jeg så henne Berte.»

Gutten gjorde store øine.

Om en stund sa Per:

«Er det ikke søndag idag?»

«Jo.»

«Du var riktig snild, Anders, dersom du vilde finne «Lutheri
sande Kristendom» og lese litt for mig. Det er så meget en skal ha
opgjort med djevelen og verden.»

Gutten reiste sig stillferdig og gikk ut. Om en stund kom han
inn igjen med en stor bok i lærbind.

Per så på den.

«Nei, det er «Johan Arndt’s Kristendom». Du må finne Lutheri;
det er sikrest å ta den beste. Han var nok en svare mann, han
Arndt også, men han var bare en smågutt mot Luther, lel.»

Gutten gikk ut og kom med den rette. Per foldet hendene og
gutten leste, inderlig, men andektig og høitidelig, således som han
hadde hørt far sin lese prekenen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:33:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/1/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free