Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Tyv i lyset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TYV I LYSET
«Har aldri sett slikt —! Ingen gjerd på noen ting —! — jo, det
er likt sig —! Finn til grime, sier jeg, Iver, så du har noe å binde
hesten hans med og det på timen også.»
Det var gamlen på Øverbø som satt i sin armstol ved peisen og
småskjente. Han satt i islandsk ulltrøie med blå topplue på hodet.
Vesten var knappet op, så en så at de grå vadmelsbuksene rakk
helt op under armene. På føttene hadde han myke spennesko som
var rispet op frempå snuten for ikke å klemme de ilkede tærne, og
i billet mellem skoene og buksen kom til syne en ring av de tykke
vrang og rette ullstrømper med en blåfarve som er godt kjent på
landet. De store, knutede hender, blålighvite og visne, hvilte på
hver sin arm av stolen.
«Iver! Hører du Iver! Har du satt op igjen den grindstolpen
du kjørte ned bortpå Kvejordet? Du skulde ikke la armoden møte
værfar din ytterst på eigen!»
Iver vekslet et blikk med konen sin.
«Du er nok kommet rent ut av regningen, du far. Den blev satt
op igjen ifjor den,» — og han la sakte til: «Han begynner rett å
tufses nu!»
Iver satt og leste i en avis. Han var sønn til den gamle og hadde
for mange år siden overtatt gården. Hans kone, Kari, holdt på å
duke bordet. Omkring henne stabbet et par smågutter, den ene
i kjole ennu, med en brødhøne i hver hånd. De ventet med spen-
ning på at lokket skulde bli tatt av det store smørspann, for hønene
de skulde stå på smøret. Det var nemlig julaften. Av og til, da
det blev for lenge å vente, stabbet de bort til bestefar for å få greie
på om ikke snart den andre bestefar kom. Dagens store begivenhet
både for de små og det store barn var nemlig at iaften skulde de
få besøk av den andre bestefar, Ola Nordigard, Karis far.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
