Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Tyv i lyset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tyv i lyset 43
«Ä, det er så galt at det ikke er til å snakke om det,» sa han.
«Mener du ikke han har kjøpt sig en oksekalv nu i høst. Jeg trodde
han hadde såpass bøling at han ikke trengte å kjøpe kalver.»
«Nei, skulde en hørt slikt!»
«Det skulde nu være så gromt dette her — av Telemarksrace —,
men det er bare et skarvedyr — ser ut som en kastkalv — og slikt
noe ligger han og før på. Kan det bli annet enn fant når han stel-
ler sig slik?»
«Nei, det har du rett i.»
«Jeg har sagt til ham at det var langt likere om han fødde på
en hest, som var litt trav i, for nu fins det ikke gamp på Øverbø
som en uten skam kan kjøre til kirken med — det var rett andre
gamper på Øverbø før i tiden, — men — det lønner sig ikke, sier
han. Jeg visste nu ikke jeg hadde satt ham dårligere på gården
enn at han hadde råd til å holde kjørehest, men naut skal det være
— naut og kastkalver — er det noe gjerd på slikt da!»
«Nei, slikt kan ikke gå an,» sa Ola Nordigard avgjørende, «du
får slå ihjel den kalven din, Iver Øverbø.»
«Å ja, det skal vel bli en vend på det,» sa Iver lugnt, «men nu
får jeg skjenke jer en dram; vi får ikke glemme at det er julekvelden
i kveld.»
Dermed glemte gamlingene kalven, og deres tanker tok en ganske
annen vei.
Lysene blev tendt på det lille skjenkebord, drammene skjenket
i og drukne med karslige gebærder som i gamle dager — godt at
de ikke visste at Kari hadde vært så forsiktig å blande vann i. Men
de skalv på hendene, gamlingene, da de løftet glassene og de følte
det begge to, så på hverandre, hemmelig iakttagende, og en tung
stemning snek sig inn på dem.
De blev sittende tause en stund; det var som de gjettet hin-
annens tanker, som de begge følte hvor det var gått ned ad bakke.
Begge så av og til bort på de to lys; de visste godt hvad denne
skikk betydde og trodde på den. Men de hadde begge to en hug
til å slå det bort.
Øverbøen tok til igjen:
«Det skulde være moro å komme på Bymarkedet (Kristiania mar-
ked) ennu engang, du Ola.»
«Ja, det kan du si! Jeg har riktig tenkt på det ofte.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
