- Project Runeberg -  Samlede verker / I /
46

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Brødre i Herren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BRØDRE I HERREN

Det var hestemarked i den lille småby.

Nedover veien et godt stykke oppe i dalen kom det skranglende
en stor, grovlemmet mann med et furet, alvorlig ansikt, på en
høisekk i en kjerre med et øk foran. Det var ensformighetens
uendelige, håpløse opigjen over hele farten; veien lå så bedrøvelig,
lang og flat og øde foran; alle måtte være kommet til markedet,
og ingen var på hjemveien og kjørte storkar ennu.

Øket foran fikk av og til et rapp, humpet så i en to-tre hopp,
men sakket likeså sikkert og jevnt av igjen — til et nytt rapp vekket
den. Og mannen på høisekken dultet op og ned, frem og tilbake
så hodet dinglet på skuldrene. Huen slang fra det ene øret til det
andre, tok sig så en tur bak i nakken, når øket fikk rappet og ar-
beidet sig derpå sikkert og jevnt frem i pannen igjen når den blide
søvn snek sig inn på fartens ophavsmann.

Det var til å fortvile over så lang og flat veien var, og så lite det
«led» for hvert møisommelig skritt.

Om øket tenkte noe var ikke godt å si, heller ikke om mannen
gjorde det. Men bakefter med grimeskaftet bundet i ringen i kjer-
rens bakfjel, der dinglet en som så ut til å vite hvad han vilde.
Det var en liten rund, fet, velbygd en med hengeman og stor topp,
korte ører som minnet litt om en nuvet sau og et egensindig, selv-
godt øielag. Den slentret bakefter, bet efter gresset i veikanten,
la ørene bakover og dinglet på skrå over til den annen veikant når
kjerren rykket i, og alt dette så surmulende og med så liten lyst
at den snublet i sine egne ben som den ikke gad løfte. Den var
øiensynlig ikke av den mening at det hastet, og den hang da også
igjen og slet i grimeskaftet så den just ikke lettet arbeidet for sin
stallbror foran og slett ikke påskyndte farten.

Men allikevel — i svingen ved vanntroen nådde de dog igjen et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:33:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/1/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free