- Project Runeberg -  Samlede verker / I /
58

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Martin med Stavom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MARTIN MED STAVOM

Jo, det blev nok fiskebitt idag!

Han la salmeboken omvendt fra sig på verkstedbenken, reiste sig
op i armstolen, la de runde hornbrillene inn mot den grønne ruten
og så ut.

Jo, riktig sånn fin, sommervarm duskregn! Om et par timer
vilde elven være akkurat passe fiskestinn. Harmelig at det skulde
inntreffe idag! Å—ja, det kunde vel alltid hende at han kunde
narre et par sløingjekjøer imorgen også når elven holdt på å minke
ned igjen, men det blev nu bare med trugsmål det — føi da!

Han så opover langs den lille, krokete elven, så hvorledes gresset
bortover den flate vollen stod og lutet under regnet som blev hen-
gende som bitte små dråper og gav det et gråttblinkende skjær. Det
var ganske stille, og tåken lå lavt nedover lien.

Akkurat fiskevær —! Ja, ja san, — det var da iallfall velsignet
å se at ingen var så ugudelig at han var ute og fisket idag!

Han slapp sig ned igjen i stolen, tok den lange, smale salme
boken og fortsatte med å synge på «egen melodi».

Det var en ganske liten stue med et eneste smårutet, grønt vindu
som vendte ut mot den smale, krokete elven. I hjørnet på den ene
siden av vinduet stod peisen, på den annen sengen med to høider,
hvorav den øverste tjente til skrapkammer, og midt imellem med
den ene ende i sengen, den andre i peismuren stod verkstedbenken
fastspikret til veggen. Midt foran den satt Martin med Stavom i sin
skinnbetrukne armistol.

Her hadde han sittet dagstøtt i mange år, for han hadde ondt
for å gå, gikk alltid med staver, og derav hadde han også fått nav-
net. Han satt nokså bekvemt, behøvde bare å vende sig i stolen til
den ene siden så rakk de lange armer op i skrapkammeret, eller til
den andre så nådde han loddboltene i peisen eller kaffekjelene —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:33:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/1/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free