Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Martin med Stavom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Martin med Stavom 63
Per satte stangen fra sig ved veggen og gikk inn, men ikke støi-
ende som ellers; han gikk ganske stillferdig og fattigslig og satte
sig på benken tett inn i kroken.
«Nei, har du satt bort donskapen din nå,» mottok Martin ham.
Ja, han hadde rett det; det var den svinaktige bråten! — han
kunde ikke tro annet enn at den hadde flyttet sig høiere op i elven,
for sisst han så den, da —
Hm, bråten ja, mente Martin, det var vel ikke så sikkert — hm
— det kunde nok hende det var en underlig bråte —
Jo visst var det bråten, jo —! Han skulde nettop til å si noe om
det urimelig lugome fiskevær som innledning til at han vilde låne
vad; men så sa Martin:
«Det vilde nok ikke vært så rart om du hadde satt bort midt på
slette sandet heller når du fisker idag.»
Per blev ganske liten der han satt og trykket sig nærmere op i
kroken; nu var det forbi med å be om vaden —!
«Har du fått noen da?» fortsatte Martin.
«Ja, tre allerede, — den bet så urimelig kvast!»
Han letnet da han fikk sagt det; det var alltid en begynnelse.
Men så sa Martin:
«Kan tenke mig det, ja; det kunde ligne Ham det — for hm —
er du riktig sikker på at du vet hvad det er du fisker idag —?»
Det kom så tvert på ham at han uvilkårlig svarte: — ne—i—?
«Du fisker djevler,» sa Martin.
Han blev ganske fælen; det hadde han rett aldri tenkt sig —!
Han kunde ikke la være å titte stjålent gjennem spunset på fiske-
skrukken som hang over akselen hans. Nå, gudskjelov, han så da
sikkert at det var kjøer det han hittil hadde fått, men —
Det for noen tanker gjennem hans hode og han spurte ganske
spakt:
«Tror du — at det var en — — djevel som holdt i vaden min og
ikke bråten —?»
Å nei, Martin kunde nu ikke egentlig si at han nettop trodde det;
han hadde sett på gjennem glaset, og det var omtrent akkurat på
den flekken hvor bråten var, — han hadde enda selv satt bort en
krok der sist det var fiskevær.
Det var da iallfall en lettelse; men å be om vad efter dette, det
blev umulig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
