Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Berthe Knudsdatter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Berthe Knudsdatter TT
Berthe stusset litt:
«Nei — visst har jeg ikke glemt det — skulde en ha hørt slikt!
Men er det ikke svært koldt ute —?»
«Jo, riktig så flisen spretter.»
«Ja, da må jeg ha dem i stand —; det var så tufs med strømper
for ham Knud, stakkar!»
Det var nu ti år siden han Knud, sønnen hennes, reiste til Ame-
rika. Han hadde kjerring og unger og hadde hatt gården en fem—
seks år. Men så var det litt efter litt gått ut med ham, han måtte
selge den til fremmede og efterlate sin mor på føderåd. De som
kom igjen var velstående folk, og Ane, den nye kjerringen, var i
ett og alt snild mot henne; hun hadde det i mange måter bedre enn
da Knud var bruker. Men siden den tid hadde alle hennes tanker
dreiet sig om Knud, enda hun hadde andre barn i Amerika. Hun
blev aldri kjed av å snakke om ham, det var ikke den ting helt fra
hans barndom som hun ikke rippet op og så i nytt lys. Men alt
som årene gikk kom det huller i hennes hukommelse og dømme-
kraft, det ene svant efter det annet og det som var igjen rørtes sam-
men, — til slutt var det bare blitt igjen at det var så tufs med strøm-
per for ham da han reiste. Det var nu et par år siden hun festet
sig ved den tanken. Og da gav hun sig heller ikke før hun fikk
kjøpt ull, riktig fin, lang høstull, og fikk rokken inn i kammerset
til sig. Det vilde nu ikke riktig gå med spinningen — det var en
slik nymotens fillerokk som ikke vilde trekke, og som var så slem
til å kaste snoren! — Ane måtte alt i ett hjelpe henne, i virkelig-
heten var det nu hun som gjorde det hele; og hun var det også
som gjorde det meste av bindingen; men det merket ikke Berthe,
— hun trodde hun gjorde det selv. Og det var også det sikreste,
for nu til dags kunde de hverken spinne eller binde, det blev noe
løst herk bare som det ingen varme var i, og Knud trengte strøm-
per som det var forslag i, — i Amerika, hvor det var så urimelig
koldt!
Og nu, da de straks var ferdige, var det som hun hadde glemt
hvor langt det var til Knud: — når de var i stand så hadde han dem.
«Ta hit bundingen, Ane!»
«Bi nu litt, til jeg får greid den for dig.»
Ane vilde ha henne til å tenke på noe annet. Hun vilde lure sig
til å felle igjen strømpen, for det var ikke Berthe god for likevel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
