Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - En urvelger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En urvelger 141
Dette blev de ikke forlikt om, og så kom det til prosess.
Amund la papiret frem og var sikker på at det skulde stå for
alle retter. Men skriveren dømte «at ifølge kjøpekontraktens fjerde
avsnitt måtte det ansees for utvilsomt at kjøperen måtte antas å
være inntrått i eiendomsforhold til grisen ved handelens avslutning,
og at den beroede hos selgeren på kjøperens eget an- og tilsvar, når
den nød den *omakkorderte røkt og pleie, hvilket av citanten ikke
var bestridt.»
Amund blev dømt til å betale grisen og omkostningene attpå.
Fra den dag av var Amund ikke så sikker på sine papirer, ja,
han og Nils Skinnfeldmager studerte endog igjennem skjøtet for å
se om det var noe skriveren kunde henge sig i der også.
Så kom valget igjen.
Amund hadde ennu ikke tenkt å blande sig i det, men nu var
skolemesteren blitt eldre i tjenesten, og nu hadde han trumf på
hånden:
Han syntes riktig det var rart at Amund ikke vilde være med
og vareta sitt eget tarv. Det var nu iallfall en forandring han trodde
Amund måtte ville være med på, og det var juryen eller forandring
av vår rettspleie.
Ja, juri’n, hvad var nu egentlig det for noe.
Jo, det gikk vesentlig ut på at skriverne og futene skulde avsettes.
Det gikk et sett gjennem Amund da han hørte det.
Ja, fortsatte skolemesteren, egentlig skulde nu ikke skriverne av-
settes, for de hadde slike papirer at det ikke gikk an å ta fra dem
gasjen, men de skulde ikke få dømme alene; da skulde de få være
med, både Amund og Nils Skinnfeldmager og Anders Lundbakken
— og — og da skulde skriveren være pliktig til å dømme slik som
de vilde, ellers kunde de ta fra ham gasjen også. Og det vilde være
bedre enn nu. Ja, for det var da noe Amund måtte skjønne også
at om skriveren var aldri så klok og leste aldri så meget i bøkene,
så stod ikke allting der — ja, det hadde de da hatt eksempel på
nu med grisen.
Neste tingdag møtte Amund op, gjorde ed og blev innskrevet i
manntallet som den siste på det års liste.
Og skjebnen vilde at han med engang blev en politisk figur. Da
partiene gjennemgikk listene, og høire hadde regnet fra Per Snaghol
som var kommet på føderåd, og venstre Lars Bergum som var kom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
