Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Matr. nr. 426 - III. I barakken - IV. I kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 Matr. nr. 426
«Å ja, det er ikke farlig, han smør bare jod på hælene dine.»
«Han skal få smøre mig bak! Men hvordan vil du komme op
klokken 4 imorgen, du 79 som er så lat?»
«Er det sagt jeg skal op da? Det kan nok hende det skal stå på
vaktrapporten at jeg har vært der likevel.»
426 satte store øine. Dette forstod han ikke. Han gjemte sine
pussefiller, gikk bort til 79 og hvisket rørt og medlidende til ham:
«Får jeg stunder så skal jeg pusse både geværet og det andre
for dig.»
Det viste 426 at han kunde klare. Nu hadde han funnet sitt felt.
Han hadde nu engang fått i sitt hode at eksersisen kunde han ikke
lære; men så hadde han opdaget at det er en side ved militærlivet
som er likeså viktig, og som de overordnede setter enda mer pris
på. Det er puss. Den kunde han klare, den var blitt hans lidenskap.
Han hadde efterhånden lært alle pussens finesser, alle små knep,
han hadde anlagt en hel samling av pussefiller, knappstikker, pusse-
pomade, kritt, murstein, ja han hadde endog to sorter smergel-
lerret, men det bar han under våbenfrakken, for smergellerret var
forbudt. Og sine samlinger ruget han over som var disse saker av
gull, å røre dem var å røre hans ære. 79 var den eneste som under
tiden fikk utlånt, men bare en ting om gangen, og under 426’s per-
sonlige opsikt.
Nu fikk 426 det travelt, nu måtte han ta riktig storpuss, for imor-
gen kom bataljonssjefen, og det kunde være godt for mangt og me-
get å være blank da.
De andre spilte kort, fortalte historier eller la planer til å kring-
sette en eller annen offiser og spidde ham på bajonetten — for det
skulde være lovlig, når tyve mann var om det —, 426 pusset og
pusset like til det blåste «tropp» og de måtte i seng.
Om natten fikk de alarm.
426 kom sist på linjen; men det var ikke noe rart: Han hadde
pusset sine knapper først.
IV.
I KIRKEN
Det var en liten grønn, lys, fredet plett — en liten verden for
sig selv, — og det like ved leirens tummel. En liten grønn, ryddet
slette, skåret inn i krattskogen, åpen mot syd. På nord- og vestsiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
