Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Andrews & Andrews
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
196 Andrews & Andrews
spas ned, — nu skammet de sig, de hadde jo egentlig ikke ment
noe ondt med det.
Guttungen så sig omkring med hodet rankt og et underlig blikk.
Så sa han — og det var det eneste som blev sagt:
«Kom, far!»
De to gikk.
Anders Langsveen hadde alltid gått for en raring i bygden; ikke
så at han var en tosk, han kunde være snartenkt når han engang
imellem sa noe, hvilket var sjelden; og han kunde også gjøre et
og annet med hendene som både var lentugt og vakkert, skjønt det
alltid var en eller annen aparte sving på det som de ikke skjønte
hvad skulde være til. Men det fantes ikke det som kaltes fremferd
i ham, han blev aldri ferdig med noe. De visste det helt fra mo-
rens tid, — hun hadde beklaget sig over det. Det manglet ikke på
det at han var snild og føielig og begynte på alt det hun bad ham
om; men han kunde aldri gjøre noe på den gamle, greie måten,
skulde alltid finne på noe lettvintere, og så kunde det gå hele dagen
før han tok til med det han egentlig skulde.
Rent galt var det nu når han skulde reparere et eller annet gårds-
redskap. Da var det alltid en eller annen mangel ved det redskap
han skulde bruke som først måtte rettes, så var det noe som ikke
var lettvint nok ved det han skulde bruke til dette igjen, og således
arbeidet han sig bakover i det uendelige; en gang han bare skulde
reparere væltfjølen på den gamle treplogen, endte han med å finne
på en ny smiebelg.
Men moren lærte snart å passe på ham, satte ham aldri til slikt,
sørget for at alle saker var i orden, gav ham dem i nevene og sa
hvad han skulde gjøre. Og hvis han allikevel falt i fristelsen, så
var hun over ham og bad ham bie med det til han var ferdig med
«det han skulde gjøre. Ja, så gjorde han det, og når han var ferdig
hadde han glemt det andre. Sånn gikk det bra helt fremover så
lenge moren levde og enda lenger, for hun sørget for, før hun døde
at han giftet sig med tjenestejenten, en riktig ferm og grei jente
som var av hennes egen art og som overtok styret på samme måte.
Da Vesleanders var født, strevde han riktignok med en vugge
som ikke kunde stå stille, og ikke velte, men da han var kommet
så langt at den gikk når man rugget den som en almindelig vugge,
vilde hun prøve den en dag, og hvor meget enn Anders gikk og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
