Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Simen Venåsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Simen Venåsen 215
store, blanke øine. Så plutselig kastet han skjerfet og trøien og
spente beltet med kniven i fastere.
Ingeborg så på ham:
«Du tenker da ikke på — —? Du får i Guds navn bie til
imorgen!»
«Det er bare to mil — hun måtte ha medisinen til imorgen tid-
lig,» sa doktoren.
Han la sitt kinn ned til Vesleingeborgs ansikt, reiste sig så raskt
op, gikk ut, tok ski på og drog avsted innover åsen.
Det var fullt, vakkert måneskinn. Granene innover stod drys-
sende hvite og glitret, kastet lange blålige skygger ut over myrenes
uendelige, hvite flater. Fjernt fra kom det lange, hese skrik av en
rev, og nede fra bjørkerabbene sønnenfor myren lød harenes skjel-
vende hukren.
Det var ødslig og stille.
Simen tok benveien over myrene, og det gikk raskt frem på den
kolde sne. Han kom over myrene inn i skogen igjen, snart begynte
det å helle nedover, — han så dypt, dypt ned i dalen på den an-
dre siden.
Han stanset et øieblikk og strøk hånden over pannen.
Der fjernt nede i dalen kunde han ennu se lys i enkelte vinduer
bortover, og der langt mot syd lå byen, — det steg en skimrende
lyskrets op fra den, — men så fjernt — det var visst milen til den
ennu.
Han satte sig skrevs over skistaven og lot det stå til nedover —
nedover —! —
Ved midnatt ringte en liten mann i bare trøieermer på apoteke-
rens klokke i byen.
Ut på natten — det hender undertiden slikt midt i den strenge-
ste vinter — kom det plutselig en varm luftning fallende ned fra
oven.
Det var nesten stille; men høit oppe på himmelen kom store,
sønderrevne skyflaker drivende forbi månen og kastet de under-
ligste skygger over de lyse heier.
Så begynte det som en fjern, tung susen øverst oppe i åsene.
Granene svaiet sakte og rystet det glitrende rim av sig. Vinden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
