Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Aleksander og Bukefalos
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aleksander og Bukefalos 255
skolen. Han satte de store forskremte øinene på sin motstander
og sa:
«Træl, våger du å legge hånd på Cajus Marius!»
Landsgutten lot armen falle. Det kom så uventet dette han ikke
forstod. Det gikk visst ikke riktig an å jule ham heller. Han tok
et par skritt tilbake, og i det samme fikk han et klask på skinn-
baken så han lå der.
Det var væren som blandet sig i striden.
Da fikk bygutten mot; dette var jo som i fortellingene: hjelpen
kom uventet. Nu skulde han saktens vinne — ikke nettop ta skal-
pen, men iallfall klype ham litt. Væren tok et par skritt tilbake,
og han skulde til. Da fikk han en dult midt i maven så han lå ved
siden av sin falne motstander.
De visste ikke ordet av før de begge stod på den andre siden av
gjerdet.
Det første landsgutten kjente efter var om det var gått hull på
skinnbuksen.
Så truet han med knyttet neve gjennem gjerdet.
«Det skal du ikke ha gjort for intet, din svinehund.»
Bygutten geipte litt; men dette gav ham mot igjen. De var like-
som blitt så godt kjente, så gode kamerater med ett.
«Slo han dig vondt?»
«Å nei, det skal mer til før det gjør vondt.» Han truet igjen:
«Jeg skal visst temme dig, jeg!»
Da bygutten hørte ordet temme, dukket straks hans yndlings-
tanke op i ham:
Om de skulde være Filip og Aleksander og han der Bukefalos?
Ja, det visste den andre ikke noe om; han kjente ingen annen
Filip enn apostelen Filip og så Filip Storsveen som de kalte «Fili-
pensen», og Aleksander og Bukefalos hadde han ikke hørt nevne
engang.
Jo, det kunde den annen gi ham beskjed om. Filip, han var
konge av Makedonia; det var langt, langt herfra, like så langt på
den andre siden av byen, og det var lenge siden, visst over hundre
år, og Aleksander, han var kronprins der. Så hadde Filip en hest
som de kalte Bukefalos, og ham var det umulig å få temmet.
Det måtte vel være en Valdres-hest, det; for de er de verste.
«Nei, det var en araber.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
