Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Simen snekker og blåreven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Simen snekker og blåreven 269
var en gammel rusten soldaterbørse med flintlås. Jon syntes aldri
han hadde sett noe så vakkert og gildt.
Var den ladd?
Nei, den måtte stelles først.
Han blev så dempet og hemmelighetsfull, Simen, da han med
skjelvende hender begynte å ta børsen fra hverandre, og Jon satt
med ånden i halsen og så på hvordan den ene skrue efter den
andre blev tatt ut og lagt forsiktig på forskjellige steder så de ikke
skulde komme om hverandre. Og alt imens Simen skrudde fra
hverandre og pusset og smurte med linolje både innvendig og ut-
vendig, talte han om alt det han hadde skutt med denne børsen.
Ja, det var visst ikke så ganske fritt at den hadde skutt folk heller,
for ikke rettere enn han visste hadde den vært med i krigen i 1814,
og det fantes nu ikke slike børser som de som hadde skutt folk;
for bakefter var det likesom det ikke gikk an å bomme med dem.
Børsen var smurt og satt sammen igjen. Ja, det var vel best å
la også. For det måtte gjøres nøiaktig; for med hensyn til maten
var den så nøie og kresen som noen prest. Dengang han bare skjøt
rumpen av reven og ikke fikk den, da hadde han hatt i et krutt-
horn eller to for lite; derfor falt skuddet ned i rumpen istedenfor
å ramme oppe i korsryggen.
Han fant frem et gammelt krutthorn og en skinnpose med hagl,
— tok krutt ut av hornet og målte og målte i hånden, slo det så
ned i pipen, betenkte sig litt, så ut i luften likesom han tellet, og
tok så en mindre porsjon og sendte efter.
Jon stod med opspilte øine. Aldri hadde han visst at det skulde
slik kunst til.
«Nei, du er nok en klypper,» sa han med beundring.
«Hyss,» sa Simen, «en skal helst ikke snakke når en lar.»
Han dyttet forsiktig stry ned på kruttet. Så la han børsen for-
siktig i sengen.
«Nu får vi blande ertene.» Han tok i vestelommen og fikk op
en klype småspiker, holdt dem i hånden og veide dem, tok så
skinnposen og helte noen hagl ned i og rørte sammen.
«Hm!» Han tok i lommen efter noen spiker til og blandet i og
hvisket så:
«Ja, nu tenker jeg det skal gjøre det,» og helte så blandingen ned
i pipen. Han stod igjen og betenkte sig litt. Så tok han i veste-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
