Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Simen snekker og blåreven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272 Simen snekker og blåreven
sig bort og fikk fatt i trøien hans. Han tok ikke øinene fra reven
idet han rykket til.
Krrro—ro! sa det i det samme, så det duret i fjøset. Det var
Simen som trakk en voldsom snork idet han våknet.
Jon så at reven kastet omkring og i det samme gjorde et flere
meter langt hopp; derpå flere og flere, hurtigere og hurtigere
bortover åkeren; det var som om den ikke rørte ved sneen. Det
siste han så var den lange buskete halen som stod som et styre,
idet reven med et umåtelig hopp for utover åkerbakken og forsvant.
Han sprang op og falt så lang han var over Per som også våknet.
I det samme dundret det løs som om fjøset skulde ramle; kyrne
spratt op og slet sig. Simen trillet bakom sekken: børsen hadde
spent så svinaktig.
Simen hadde såvidt sett reven idet den gjorde det siste hopp, og
uten å sikte eller noen ting klemte han på, lenge efter at den var
borte.
«Så du den?» ropte Per.
«Ja visst var det blårev likevel,» sa Simen. «Han spratt ende til
værs i det samme jeg skjøt.»
Jon hadde gråten i halsen:
«Nei, nu lyver du, Simen snekker, om du aldri har løiet før.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>