Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Gjæte høne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
løftet labbene forsiktig, så på skrå op, hvordan den skulde nå til
redene.
Hans lå i den varme sol og så og så på hønen. Den stod på ett
ben, blinket mot solen og så igjen lenge. Så lot den plutselig
likegyldig, tok noen skritt, sparket i jorden og lot som den fant noe
å pikke op.
Å nei, den skulde ikke lure ham på den måten; han kjente dens
fakter.
Om en stund stanset den, så op igjen, skjelte til siden:
Nei, han lå der enda og fulgte med; — den blev igjen stående
på ett ben og blinke; dette kunde komme til å leite på hvis det
skulde vare for lenge.
Han syntes også dette drog ut; nu hadde han visst ligget der
en time.
Nei, den var så utspekulert at den så hvor øinene hans var henne.
Han fikk late som han så på noe annet. Han skottet bort til
vinduet.
Og han så nok at Marte trakk hodet fort unda; ja, hun kunde
gjerne stå der, han var nærmest, han skulde nok finne dem først
denne gangen.
Han så bort på hønen igjen. Den hadde flyttet sig noen skritt
mens han så bort; nu stod den stille igjen. Nei, han måtte late
som han så forbi fjøslaftet, så kanskje —
Han gjorde det. I det samme skar to svaler tett ned til marken
med et høit hvin; — de hadde fått øie på katten. Den slo efter
dem med labben —; jamen var det nær ved han hadde knepet
den ene! Der kom det flere; — alle begynte de å slå ned, erte den
og skjelle den ut.
Å gid så dum den var at den ikke knep dem, — den bare huket
sig ned, la ørene tilbake og søkte å liste sig lenger inn i gresset.
Det hjalp ikke; der la den på sprang om hjørnet og inn i fjøsskuten.
Se, nu spredte svalene sig og fløi frem og tilbake foran sine
reder.
Pokker at det fjøslaftet var så glatt at han ikke kunde klyve
det; — ellers skulde han fått fatt i det nederste redet. Det skulde
vært moro å ha et par av ungene; de var alt så store at de stakk
de sorte og hvite hoder ut av spunshullet på redet. Fikk han fatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
