Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Byreise
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 Byreise
Han reiste sig op i sengen og begynte å klæ på sig. Æsj, trodde
han ikke han hadde vondt i hodet også!
Ja, hvordan var det nu videre? Han hadde jo gjort sig reise-
ferdig i går kveld og lesset. La se — han hadde fått ut en tønne
sild — et bismerpund kaffe og en topp sukker — ja, og hundre
firtomsspiker — men hvad var det mer —? jo, tre skålpund hvete-
mel og en gang hestesko — ja, og så et pund grønnsåpe. Jo, så
var det. Så var han gått til farveren og hadde hentet garnet til
Jensine — det var pine død sant, han hadde glemt silkebasttørklæet
til henne, det fikk han hugse i dag —; så hadde han vært inne
på kontoret igjen og fått en dram, og så var det han var gått på
apoteket efter krokpulveret, som Blakken skulde ha mot hosten.
Ja, det var riktig, det var da han møtte han Simen Harstad, som
han bad med sig inn til madam Svenstad på en dokter. Jaha, så
satt de der til den var tømt, og så tok også Harstaden i en.
Jens var nu kommet i buksene og blev stående med skoene i
hånden.
Hvad pokker var det for en kropp som var kommet til! Jovisst
var det kommet en kropp til, de hadde enda drukket øl da; —
men hvem fanken det kunde være —?!
Han satte skoene ned og fikk den ene foten nedi, men stanset igjen:
Den kroppen og Harstaden, de hadde da visst handlet også —
det måtte være riktig en stri kropp — for det hadde vært svare
til akkedas, det kunde han hugse — jo visst hadde de handlet,
for det blev drukket kjøpskål.
Han satte den andre foten nedi skoen og stanset igjen.
Hm — det var da likesom det svevde ham for, at de hadde vært
ute og kjørt også — men hvordan han var kommet hjem til lose-
mentet — det var da besynderlig han ikke skulde hugse det!
Full —? Pøtt — hørt slikt tull! — full —? hæ, det var da ikke
noe å bli full av det vesle han hadde drukket!
Men mon tro han hadde gitt Blakken för til natten —? Nei
sannelig om han kunde hugse det heller.
Han grep luen og gikk ut. Hu, det kulset så i ham, og lyset skar
så ondt i øinene.
Jo, der stod lasset ganske riktig i full stand — han så efter, jo
han hadde da all ting — ja, ja, så fikk han gi Blakken og se til
å komme avsted så snart som mulig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
