Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Byreise
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byreise 23
Straks efter var Jens inne i butikken:
«Du får nok låne mig dunken igjen denne gang også. Det går
ikke an at han Per Sletten venter!»
II.
Det kunde vel være sånn henimot midnatt — fullmånen skinte
rolig og klart ut over dalen, som lå under en eneste uhyre sne-
flate, frosset tett og fast efter linnværet for noen dager siden.
Gjennem alt det hvite slynget de små, smale veiene sig som
mørkere striper opover mot gårdene, smøg sig efter lange bukt-
ninger innom hver og en, krøp ut igjen enda smalere på den andre
siden og fortsatte opover, opover til den siste husmannsplass, ja
enda videre som en tynn stoppe, som endte oppi skogen ved en
vedhaug eller oppi engene ved en liten mørk, gapende låvedør.
Det var så lyst og så lydt og så stille. En kunde la øiet følge
alle disse veiene dalen over, ikke et eneste liv som rørte sig —
førenn øiet nådde til den bratte bakken like nedenfor Neristuen.
Der stod en gamp og så sig bakmed siden på det tunge lasset og
kiket efter, om mannen som hang bakerst på sleden, ikke vilde gå
av i den tunge bakken.
Det var Jens Oppistuen og Blakken som var på hjemveien.
Jens hang bakerst på lasset og holdt sig godt fast i repet, hvor-
med sildetønnen var surret fast på sleden.
Han kiket også fremover mot Blakken, da denne stanset og så
sig tilbake.
«Nei, se på skjelmen du! Hvad mener du, Blakken!
Å hei å hå, å hei å hå!
Bakken den er så tung å gå,
han Jens vil gjerne få sitte på.»
Jens smålo ved sig selv og nikket skøieraktig til Blakken, mens
han gjentok sangen:
«Å hei å hå, å hei å hå!
Å Blakken har nu så lett for å stå.
Men bakken den er nu så tung å gå,
å’n Jens er vant til å sitte på —
men har du noe på flasken nå,
så tar vi oss en dram.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
