Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Frieren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIEREN
Det fineste, blankeste høstvær lå over dalen med luft så fin at
de så like inn i dørene til hverandre hele fjerdingveien. Det var så
besynderlig søndagsstilt, skjønt hverdag, kornstørene stod i rekke
bortover åkrene og solte sig i det stille vær — lokjøringen var ikke
begynt ennu, og folk hadde et par dager uten noe videre å bestille
— bare ordne litt på låven og sette sledene i stand, og så gå inn
igjen, karve i pipen og få en kopp kaffe, som røken rett op fra
peispipene lenge hadde lovet.
Og røk gjorde det i dem alle sammen, men mest oppe i Kleiven
— en slik tung, fet røk, som de så like mot himmelen, fordi Kleiven
lå så høit. Og folk snudde sig og sa:
«Nu koker de nok skurgrøten oppe i Kleiven.»
Ja, rømmegrøt kokte de, det var sikkert, men det kan nok hende
at det hadde en annen grunn enn den at Peder Klev hadde fått
skåret de stakkars blandkornstrattene sine og fått dem på stør.
Det var en fin familie som bodde oppi Kleiven. Han het ikke
Per Kleiven, men Peder Klev, for han hadde i sin ungdom vært i
byen og hadde ennu igjen en blå klædesfrakk efter baker Hansen,
og kjerringen het ikke Marthe, men Martha, for hun var av skredder-
slekt, og det er alltid noe aparte fint ved dem på landet. Når disse
var så fine hver for sig, så kan en begripe hvilken adel det blev
når de kom sammen, og denne adelsfrukt, deres eneste datter, het
da heller ikke Kari, som hun lovligen skulde hett efter bestemor
sin, hun het Karolinea, og var skredderjente med enkelttråds maskin.
Som skredderjenter flest hadde hun blå årer på hender og panne,
var kuldskjær og skvetten, hadde vanskelig for å tygge flatbrød,
gikk med snøreliv og skvatret og skvatt unda for mannfolk første
gang de tok efter henne, |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
