Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Frieren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 Frieren
men ikke så folk trodde han mente noe med det, den skøieren
gikk visst bare og lot sig traktere.
Men det var nu allikevel til hans ære at røken av rømmegrøten
stod tykk og fet op fra pipen i Kleiven i dag. Han hadde enda
sendt bud i går at han vilde komme, han hadde noe viktig å snakke
med Peder om.
Å jo, det var gutt som visste hvordan det skulde være! Han
visste at de ikke likte nattefrieriet, det passet sig nu heller ikke for
en jente som Karolinea — og så kom han om dagen!
Peder hadde iført sig den blå klædesfrakken, tatt inn langpipen og
kardusen og satt ved vinduet. Karolinea var i hvitt forklæ, med
bart hår, og satt ved det lille bordet med maskinen foran sig og
sydde på noe urimelig fint, hvitt noe. Rømmegrøtgryten var tatt
av og stod på peishellen så tett inn til ilden at den kunde holde sig
varm, kaffekjelen stod fremme på glørne, og i den åpne stuedøren
stod Martha i søndagspuss i solen, skygget med hånden for øinene
og så bortover stien til Perstuen.
Og nede i bygden, både i Nordlien og annensteds hvor de hadde
sett på den fete røken som steg op fra pipen i Kleiven, hadde de
også øinene med sig, og da de så en helgeklædd kar komme bort-
over fra Perstuen, så visste de likeså vel som Martha at det var
Jens som meldte inn likeså fort som hun at nu kom Jens Perstuen
for å ete rømmegrøt i Kleiven.
Så snart Martha hadde meldt det, tok Peder en gammel avis,
holdt den langt ut for sig med en grundig mine og dampet dyktig
på pipen. Karolinea satte maskinen i gang og holdt tøiet således
at lillefingeren sprikte langt ut i luften, Martha tok selv noen blå-
blomstrete tallerkener og begynte å sette dem utover bordet.
Å jo, de visste nok hvordan en frier skulde mottas i Kleiven!
Ja, så kom Jens Perstuen, den gjæve løskar, nytt rødtoghvitt
skjerf, to knapper oppe midt nede på vesten så det vistes der
også, vannkjemmet hår, med hatten litt på snurr, bonjourfrakk og
blankt urkjede, kalveskinns helstøvler utenpå buksene, støvler med
lange stropper og overlag fin riks i.
Jo, sannelig var han ute i viktig ærend i dag, han skrevde ikke
over dørstokken heller, han satte begge ben op på den, så det
rikset så fornemt i det samme han steg ned, og med et stort og
alvorlig kniks tok han til hatten og hilste «god dag!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
