Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Den gale tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 Den gale tiden
oppe i en stor stenrøis lå Jon Libakken og sov, som om han lå på
edderdun.
Den kvelden blev det drukket halvtresindstyve potter brennevin.
På den måten holdt den gale tiden sitt inntog på Solberget.
Men det var allikevel framferd i disse to karene. Allerede dagen
efter var arbeiderne antatt. Den nuværende bestyrer fikk butikken.
Jon Libakken blev arbeidsformann på gården, og blinkerlagene
var alt i stand. Neste dag smalt allerede øksene rundt om i Sol-
bergets skoger, mens man felte trær og bygde sine køier; om et
par dager røk det allerede gjennem deres ljorehull, mens kaffe-
kjelen stod og dampet, og så spredte blinkerne sig som små hærer
utover de store skoger, og det blev rop og skrik og et tusenstemmig
ekko av blinkerøksenes fall mot de store trær, så de gamle, grå
elgokser vettskremte kom styrtende i store drifter helt ned på
veien.
Og penger østes ut — Olsen skrev og Myhrvoll betalte — det
spurtes ikke om hvad det kostet, når bare driften gikk.
Og driften gikk — det blev vinter, og det blev vår, hele hærer
av huggere, lunnere, kjørere, dragere gjennemkrysset skogene på
de seks ukedager, og hver lørdag kom de ned; så blev en ny brenne-
vinstønne boret inne i gangen utenfor Olsens kontor, og da hendte
det nok at de lureste fikk mer enn gode akkorder av Olsen —
det var dem som tjente sine to daler dagen.
Og våren kom med turing og merkere; det var tusenvis av tylfter
drevet frem, stort deilig tømmer av det som ennu stod i pris, så det
spurtes ikke om hvad driften hadde kostet.
Og det var herlighet og glede. Vel var småtømmeret falt, men
det var umulig at det kunde vare i disse tider; det steg nok til
neste vår — gikk man langt ned kunde man ennu finne det dob-
belte i Solbergets skoger. Og så turet man hele uken til ende, mens
merkingen stod på.
Efter merkingen kom Olsens ferier, og han lå hele sommeren
og drakk.
Men da kom Myhrvolls tid. Om vinteren hadde han ikke hatt
stort annet å bestille enn å betale og føre bøkene. Forresten hadde
han tendt sin sigar og stått på stabburstrappen og sett utdver.
En dag utpå våren da han stod der, fikk han plutselig den idé
at gården måtte bygges om. Man fant siden nøiaktig i journalen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
