- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
86

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Den gale tiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86 Den gale tiden

«To og tredve ljåer, to til manns.»

De gikk i gåsegang forbi ham og fikk hver sine to, gikk tilbake
på plass og stod med dem over skulderen som et gevær.

Han leste videre:

«Seksten belter med ring, ett til manns.»

De gikk den samme turen, og fikk hver sitt belte.

«Still ljåene op mot veggen og spenn beltene på.»

Det blev gjort.

«Ta ljåene igjen.»

Likeså.

«Seksten brynkopper, en til manns.»

De marsjerte atter, fikk sin brynkopp og hengte den i ringen.

«Seksten bryner, ett til manns.»

Jon Libakken var allerede på marsjen.

«Men her er jo ikke mer enn ett?»

«Nei,» sa Jon, «det var ikke fler.»

«Godt, vent et øieblikk, mens jeg ser efter i bøkene om de ikke
er bestilt.»

Han gikk inn og fant i bøkene at de både var bestilt og mot-
tatt. Han kom ut igjen.

«Seksten bryner!» sa han.

«Ja, men det er ikke mer enn ett,» påstod Jon.

«De er i bøkene.»

«Ja, så ved jo bestyreren hvor de er da.»

«Sludder. De må finnes. Let!»

Og Jon lette både lenge og vel; men så synderlig grundig gjorde
han det nok ikke, skøieren, for det var han selv som hadde gjemt
dem; de blev funnet året efter under et av stabburene. Han kom
tilbake og meldte at de ikke kunde finnes.

«Men jeg skal si bestyreren en ting — vi kan så godt greie
oss med ett.»

«Ja, lar det sig gjøre?» Det var første gang Myhrvoll så litt
betenkelig ut.

«Jøss, ja da. Ser vi efter, så kanskje det er vel så godt. Den
som går forrest i skårgangen begynner, og så sender vi brynet bak-
over gjennem hele rekken, så en står og bryner bestandig.»

Han blinket til de andre:

«Det blir vel så strengt, for på den måten kommer den ene til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free