Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Sognebud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 Sognebud
«Ja, nu kan presten komme når han vil for mig. Se ut av glaset
om du ser noe til ham!»
Veslehans sa:
«Jo, nu kan jeg hilse dig fra ham. Nu er han ikke langt unda.
Jeg ser ham nedpå jordet.»
Litt efter kom Kari ut i kammerset også og la et flunkende nytt
var ovenpå skinnfelden.
Da presten endelig kom ut i kammerset, lå gamle Hans med
hendene foldet ovenpå felden og et høitidelig ansikt. Presten var
også litt høitidelig, han trodde åpenbart det stod dårligere til med
gamlen enn det gjorde.
Både Iver og Kari og Veslehans var med.
Presten nevehilstes med gamlen og så det var morsomt å se ham
igjen, og gamlen syntes også det var morsomt å se «han far». «Han
far» var riktig begynt å bli gammel også; han var blitt dyktig
grå på disse tre årene!
Å ja, tiden gikk.
Ja, det var lenge siden han far kom hit til bygden nu — ja,
ikke for det, gamlen hugset nok da hans formann kom også. Han
var ikke alltid så grei å komme ut av det med, han, men en real
kar var han nu likevel — det var overlag til prester de hadde
hatt der i bygden støtt — — — og før de visste ordet av det, var
de inne i bygdeforholdene i gamle dager.
Dette gikk både lenge og vel, men så kom det noe som gamlen
ikke hugset, og det blev en pause.
Presten mintes da at det var i et annet ærend han var her, og
kremtet så eftertrykkelig at gamle Hans så forundret på ham og
glemte å si mer.
Så sa presten alvorlig:
«Det var jo så at du vilde tale med mig om alvorlige ting? —
Ønsker du at noen skal være til stede eller skal vi være alene?»
Gamlen så sig hurtig omkring, litt hjelpeløs. Så fattet han en
rask beslutning:
«Jeg tenker han Veslehans kan være, jeg.»
Iver og Kari gikk stille ut, Veslehans satte sig på krakken, liten
og fattigslig, med foldede hender.
Presten begynte med en innledning om at det var vel betenkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
