Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Sognebud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 Sognebud
og snakke både om løst og fast. Da han skulde til å gå, syntes
han nok det var nødvendig å opta tråden igjen, og så sa han:
«Ja, så får du love mig å vende ditt sinn fra alt verdslig da,
Hans Øvrebø. Du er jo også slik stillet at du ikke trenger å be-
kymre dig om noe annet enn det ene fornødne.»
Jo, det lovte da gamlen, og de tok far vel, og presten lovet å
komme igjen snart og snakke med ham.
Da presten var kommet til døren, sa gamlen:
«Det er sant, det hadde jeg nær glemt, jeg må nok få snakke
litt til med han far.»
Presten kom bort til sengen igjen.
«Han far får riktig gjøre vel og snakke til han Iver om hvordan
han steller sig med gården. Han vil ikke lyde mig mer. Kanskje
det tok litt mer klem når han far sa det.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
