Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Seminaristen og Finn-Katrine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Seminaristen og Finn-Katrine 125
mørkets engel, som farer bygdene over og undergraver oplysnings-
arbeidet; men jeg akter å stanse henne med oplysningens skarpe
sverd, og vil hun ikke stanse med det gode, så skal hun vite at
øvrigheten har loven i hende mot den som intet lovlig erhverv har,
og at den efter behørig anmeldelse visselig ikke bærer sverdet for-
gjeves like overfor omstreifere og tatere.»
Kjersti skalv på krakken, Ola hikstet bak avisen, Burman var
kommet litt frem, ungene stod med fingrene i munnen og tjeneste-
jentene hadde sloppet alt de hadde i hendene og stod ende op
og ned.
Katrine var sprunget op, stod med hendene i siden og stakk an-
siktet like op i fjeset på seminaristen. Hennes små, grønne øine
gnistret. Han rykket uvilkårlig et par skritt tilbake.
«Nei, nei, bli stående, mens en gammel finnekjerring ser dig inn
i ditt dum-dumme fjes og leser et kapitel for dig, som du ikke har
hørt på den lærde skole! Var det tater du sa? Og var det mig du
vilde true med lov og øvrighet, en storvandring som i førti år har
gått på sin fot fra Bosekopp marked til Kristiansand og alltid vært
vel mottatt både av folk med snor om luen og andre; var det kvak-
salveri og trollkunster du kalte de simple råd som jeg har lært
av min mor og mormor, hvis syljer jeg bærer, og som var stor-
vandringer som jeg, og er det dig som vil lære oss å føde unger
og å stelle dem, du som selv har fått slikt stell at Vårherre måtte
bruke ett av mine simple råd for å holde liv i dig — hvad han
nu kan ha ment med det! Men siden du tror du er slikt et lær-
dommens vidunder at du kan kaste vrak på det som er lært og
gjemt av lange tiders erfaring, så skal jeg si hvad du er: Du har
ingen ting lært; den megen lærdom virker på dig som sur melk
på en nybåren kalv, den har bare blåst dig op, når vinden går ut,
står du der som den, like mager og slår knærne i kors av bare
svekkelse. Og siden du tror du er av slik adel at du kan kalle det
vandrende folk for omstreifere og tatere, så skal jeg også fortelle
dig hvem du er: I ditt slott var det nok av frisk luft, hver annen
rute var stoppet med gamle filler, som du kunde trengt bedre på
din frosne kropp, og matsmulen var ikke tjent ved lovligere erhverv
enn at den var samlet i pose på bygden, like så vel som den mat
en vandrende eter, så du skulde være den siste til å klandre at
det er folk i verden som gir av et godt hjerte, og dem som tar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
