Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - De veifarendes julekveld
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De veifarendes julekveld 129
met sig og hvisket med de gløgge grå øine og det gamle rynkede
ansiktet tett inn til henne — «om jeg skulde komme til å sverge
på det for retten, ser du» — så vendte han sig og sa sørgmodig:
«Men dere har jo i deres makt å tvinge mig, gamle krok, til å
forbryte mig mot kongens lov.»
«Ja, husrum har vi rett til med menneskens rett efter Guds lov,
og det tar vi.»
«Ja, men dere har ikke mitt lov. Kommer det flere?»
«Fredrik.»
Han blinket forsiktig:
«Har han noe på sig nu?»
«Ikke noe de vet.»
«Å ja, da er det vel ikke så farlig. Jeg skal hjelpe EN Andreas
å stelle hesten, og så får dere gå inn. Vi skal bære inn av sluffen.»
De to bylter vagget mot døren og gikk inn.
Inne i den lave, svarte stuen, hvor det bare stod en bred seng, et
bord og noen krakker, brant det et stort bål på peisen, som lyste
godt op. En stor kaffekjele hang over. På en krakk ved den ene
siden av peisen satt en gammel surøiet kjerring og røkte på en
krittpipestump — hennes ansikt var så barket og brunt som en
godt innrøkt pipe — og på den andre siden med ryggen mot døren
en stor, kantet mann.
Katrine så gløgt og spørrende bortover denne ryggen og hilste:
«Guds fred i huset, Mari smed.»
Kjerringen snudde sig på krakken og det lyste op i hennes
ansikt.
«Å Guds fred. Dere kommer sent, når dere skal videre i dag.»
Katrine blinket:
«Vi slår oss ned uten lov, Mari. Kristenfolk skal ikke trenge
å sverge falskt for vår skyld.»
De begynte å rigge av sig alle de tørklær og sjaler de hadde
tullet sig inn i, og snart stod det en bred, undersetsig gammel kjer-
ring med brede, sterke ansiktstrekk, grått hår og skarpe grønne
øine, med diger sølvspenne i brystet og brede sølvringer på de
påfallende små fingrer, og ved siden en høi, slank, mørk kvinne,
med urolige, flakkende øine. I armen hadde hun et årsgam-
melt barn som sov. Det var gamle Katrine og hennes datter
Marja.
9 — Aanrud II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
