- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
132

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - De veifarendes julekveld

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132 De veifarendes julekveld

I det samme kom Vesleandreas inn.

«Er dere flere? Hvor mange?» spurte vekteren.

«Å, Gud velsigne så høi en mann, han kan da sikkert telle.»

Vesleandreas fikk hvisket til bestemoren at vekteren var kom-
met alene; da blinket det i hennes øine, hun fikk i hemmelighet
gitt ham de to knivene hun hadde gjemt på brystet, og sendt ham
ut i koven. .

«Ja, se så til å komme avsted.»

«Å nei, snilde vekter, la oss få være i kveld» — og så rant det
en lang strøm av ord og velsignelser ut av henne.

Under dette var døren til koven gått sakte op, og de to menn
gled ubemerket inn og fikk satt sig på hver sin side av bordet.

«Avsted sier jeg!»

«Jeg vil så visst ikke sette mig op mot øvrigheten, snilde hr.
vekter, men i kveld blir jeg.»

«Satans kjerring —» — han snudde sig for å gripe henne —
men stanset bratt.

På hver sin side av bordet satt to digre mannfolk og lekte med
hver sin kniv, tilsynelatende ikke opmerksomme på det hele. Den
ene slapp enda i det samme kniven ned mellem sine ben så den
stod med spissen i gulvet.

Det blev blikkende stille.

Joakim smed og kjerringen krøp tett sammen op i kroken, alle
blev i den stillingen de i øieblikket hadde, ingen rørte sig, bare
et par svarte øine flagret omkring i stuen fra den ene til den
andre.

Om Katrines munn spilte en smil da hun en stund efter brøt
,stillheten.

«Enda en gang, snilde hr. vekter, la oss få lov til å bli til iover-
morgen — Gud vil lønne jer for det.»

Vekteren bet tennene sammen.

«Ja, dere får vel det da.»

Han snudde sig mot døren. Katrine efter ham:

«Å Gud velsigne jer! Det er ingen sak for fattig veifarende folk
i en bygd som denne, hvor folk er så snilde og har så snild en
vekter.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free