Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Mr. Johnson fra Amerika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Mr. Johnson fra Amerika
Mister Johnson het slik fordi han selv kalte sig så, sa very well,
og hadde vært i Amerika. Forresten visste man ikke mer om ham,
enn hvad han selv fortalte.
I fjor var han kommet hit op til veianlegget sammen med en
annen, som ikke hadde noen amerikansk sleng på navnet, men
het slett og rett Edevart Hansen, og hadde sagt at de var minerere
fra pacificbanen i Amerika og vilde ha arbeide.
De fikk også akkord på en gjennemskjæring gjennem en fjell-
knaus. Edevart var fåmælt, og sa aldri mer enn det høist nød-
vendige, det var mister Johnson som besørget alt det utvendige,
både når det skulde snakkes med ingeniøren og når det var løn-
ning. Men allikevel skjønte de nu snart at det var Edevart som
kunde minere og vilde gjøre noe. Det var han som hvesset mine-
borene, og han som bestemte retningen av borehullene, og ofte
boret han ganske alene også, mens mister Johnson kunde henge
hele timen borte ved et annet arbeidslag og fortelle hvor storartet
han, mister Johnson, hadde anlagt det siste mineskuddet, og hvor
merkverdig det hadde virket. Og om kvelden i koien var det mister
Johnson som fortalte, så taket nesten løftedes av, og når det blev
altfor utrolig, så sa han: «Ja, det kan du bevidne, Edevart.»
Men da smilte bare Edevart og sa ingenting.
Da de var ferdige med akkorden, hadde de dratt sin vei. Det
var før veiarbeidet sluttet i fjor høst. Siden hadde ingen hørt noe
til dem, før mister Johnson plutselig dukket op igjen nu for en tre,
fire dager siden. Han vilde inspisere, sa han, og se om det var
noen riktig smart akkord å få gjort — almindelig daglønn var ikke
noe for ham. Og så hadde han slengt fra arbeidslag til arbeidslag
og hjulpet til, så vidt han tjente føden.
I kveld var han da havnet i denne koien.
Da den rødskjeggede hadde spurt, strøk mister Johnson sig om
yankeeskjegget og satte nesen op:
«Very well, jeg satte ham igjen nede i byen så lenge, han er
med og murer på en fabrikkpipe.»
«Kan han mure også?»
«Oh yes, vi har satt op den høieste pipen i Amerika.»
«Den var vel høi?»
«Å mo, det tok bare to dager å gå ned igjen, da jeg hadde satt
op lynavlederen.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
