Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Mr. Johnson fra Amerika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136 Mr. Johnson fra Amerika
siden av fjellet, nedover mot California, så kunde han ikke la være
å fortelle dette, ja ikke slik som jeg har fortalt det, nei han
overdrev bestandig så fælt at alle hørte at han løi. Og løgn det
tåler ikke amerikaneren. Så var det en kveld, vi satt i koia som
her — han satt og løi, og jeg satt og trodde, og amerikaneren satt
og sa ingenting; men rett som det var, gikk det av en revolver og
tok hodet av snadden som Edevart hadde i munnen. Han bare fort-
satte han, men rett som det var gikk det av en til og en stubb av
stilken. Enda gav han sig ikke, men da det kom en kule til og
tok stilken like innved tennene på ham, så brøt jeg av og sa:
«Well, kamerat,» sa jeg, «du blir aldri salig, hvis du forteller din
historie til ende, og jeg vet du er så inngrodd i løgn at du ikke
kan vennes av. Skal du ha utsikt til å komme i himmelen, så må
vi reise hjem til gamle Norge.»
«Very well,» sa han, og siden har han løiet på denne siden av
Atlanteren.»
Mr. Johnson var ferdig, og det blev en pause.
Nettop som den rødskjeggede skulde til å purre ham igjen, hørtes
skritt utenfor — det var posten som kom. Hver fikk sitt, de tydde
nærmere sammen om bålet for å se, det blev ganske stille en stund,
bare raslingen av brev som brettedes over, eller aviser som vendtes
— alt sambånd var likesom løst, tankene var langt borte på hver
sin kant av verden.
Mr. Johnson hadde også fått låne en ledig avis, som han studerte
med en viktig mine.
Plutselig lot han avisen synke, hans ansikt skiftet uttrykk, det
skarpe og pågående slettedes likesom ut, øinene blev veke, og han
blev sittende og stirre rett inn i ilden.
Denne plutselige skiftning virket uvilkårlig på den nærmeste, så
han så op og festet blikket på mr. Johnson — det smittet på den
neste, og så på den neste igjen, snart var alle brev og aviser nede,
alle satt og så frem, det var et øieblikk aldeles stille i koien.
Så kom det dempet fra den rødskjeggede:
«Hvad er det, mr. Johnson?»
Mr. Johnson så til siden med et fraværende blikk.
«Å, det er noe i avisen» — han rakte den fra sig.
Den rødskjeggede tok den og så:
«Ulykkestilfelle?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
