Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - I gamle dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I gamle dager 163
Ja, det var da bekjent nok at her spøkte.
«Å spøkte, det var nok verre enn det! Det var hun Marthe
budeie som var kommet så rent ille ut for det.»
«Hun Marthe?»
Ja, det var akkurat i fjor til jul, da hadde hun glemt å sette kors
over fjøsdøren; hun hadde ikke tort si det til andre enn henne,
Margrethe; men siden var det likesom han sjøl, den hin mannen,
hadde fått rett til å være i og omkring fjøset og en slags rett over
henne også. Ja, han kunde ikke gjøre henne noe, for hun bar en
splint av kirkeveggen på sig, men han tålte ikke at noen manns-
person kom til henne i fjøset i mørkningen. Dersom de kunde tie,
så var det derfor gårdsgutten brakk benet i fjor.
«Har hun sett ham?» spurte skomakeren.
«Den karen er vel ikke vanskelig å se, når han først er løs,»
mente skredderen.
«Hun har ikke sett ham mange ganger,» sa Margrethe, «men hørt
ham ofte; han pusler omkring fjøset i mørkningen. Og i går kveld
hørte hun ham likesom synge.»
«Hvad sang han da?»
«Sju skreddere danset på et papirloft med persejern og skjære.
Inn kom en skomaker, han falt igjennem og blev hengende i en kingelvev.»
«Huff da! Hvad skulde det bety?»
«Det visste hun ikke; men hun trodde det spådde dere ulykke:
for hun tenkte nok at dere vilde se innom. Og det vilde hun også
så gjerne. Derfor går hun i dag til den kloke Katt-Kjersti, som
skjønner sig på slikt, for å få vite når hun blir fri, eller hvad
hun skal gjøre for å fordrive ham; men så var hun så redd for at
dere skulde komme før det var gjort; det er visst best at dere
ikke snakker til henne om dagen heller.»
«Når det er så fatt» mente skomakeren, «skal jeg ikke engang
se på den kanten hun er.»
«Ikke jeg heller,» sa skredderen; «men kunde ikke gamlepresten
mane ham bort?»
«Det kan han nok; men hun tør ikke si det til ham. Men jeg
skal nok fortelle dere det, når hun har fått vite hvad hun skal
gjøre.»
I Saks.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
