Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Julegjester
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JULEGJESTER
Det var nesten mørkt i den store husmannsstuen. Bålet på peisen
var omtrent utbrent og kastet et svakt flimrende skjær utover gul-
vet uten å nå bort i krokene.
Midt i dette stod en høi blek kvinne, dvelte med et langt blikk
ved den store sengen som stod fremme i et av stuens hjørner, og
gled så lydløst mot døren og ut.
Døren knirket i den sterke kulden, og også efterat den var lukket,
hørtes forsiktig knirkende fottrin langs veggen rundt huset. De
stanset på den andre siden like bak vinduet med et forheng for,
som gikk op til midten.
Og så blev det ganske stille, bare kneppene av det store uret
med snorer og stenlodder hugg stillheten og mørket av i nøiaktig
like store stumper, lenge, inntil den plutselig begynte å surre med
et stort rabalder, forberedte sig til å slå sine seks tunge slag. Bålet
døde stille hen.
Da hørtes utenfra dumpet av en dør som blev slått igjen, litt
efter tunge, knirkende skritt, og så rammel av bøtter og spann,
som noen satte fra sig i gangen.
Døren gikk op og inn kom de to gamle husmannsfolk, Rasmus,
grå og sammensunken, litt foran, og bakefter hans hustru, Karen,
av utseende noe yngre, liten og spe.
Rasmus gikk bort til peisen, Karen blev stående litt ved døren
og sa med en underlig stille og engstelig stemme:
«Du Rasmus, jeg syntes så skinnbarlig det knirket som om noen
gikk bak veggen.»
Han tok et fang tørrkvist som lå på gulvet ved peisen, og la det
på varmen.
«Å, det er bare kulden som bryter og brekker i denne gamle
rønnen. Det er svært koldt i kveld.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
