- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
171

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Julegjester

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Julegjester 171

jeg synes jeg ser små barneansikter, og så tenker jeg: gid vi var
unge igjen, gid vi kunde fått barn ennu — — —!»

Han slo hendene for ansiktet og hulket med sterke rykk gjen-
nem den brede ryggen.

Et øieblikks stillhet, og så midt i stillheten et svakt barneskrik
gjennem stuen.

De rykket begge til og blev stående og se på hverandre et øie-
blikk i åndeløs stillhet.

Skriket kom igjen noe sterkere.

Karen brøt ut i angst:

«I Jøsse navn, hvad var det?»

«Ja, hvad var det!»

Skriket kom igjen.

«Det er barneskrik!»

«Det høres som det kommer fra sengen!»

«Å nei, Karen, her ligger et barn!»

«Hvad er det du sier? I Jøsse navn. Nei, rør det ikke, Rasmus.»

«Du kan da se det er et virkelig, levende barn.»

«Et levende barn. Det er da umulig!»

Rasmus blev stående litt, så sa han bestemt:

«Noen må ha lagt det der, mens vi var i fjøset.»

«Ja, men hvem kan det være!»

«En som har villet skaffe sitt barn husly i julen, Det var kanskje
noe du hørte likevel. Ta barnet op og se å få stagget det. Jeg får
ut og se. Gud vet hvad hun tenker på i dette øieblikk!»

Med skjelvende hender tok Karen ned i sengen og løftet den
lille op.

«Det er riktig et stort, vakkert barn, Rasmus!»

Rasmus grep luen og gikk mot døren.

«Uff, Rasmus, lov mig, bli ikke for lenge borte. Jeg er rent
redd!»

I det samme hørtes forsiktige skritt ute i gangen, klinken blev
varsomt løftet og en høi blek kvinne kom inn:

«God kveld!»

Hun blev stående ved døren i mørket, så de ikke straks kunde
se henne og begge svarte usikkert:

«God kveld!»

Hun tok et skritt frem:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free