- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
189

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Et klipp i øret

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ET KLIPP I ØRET

Gamle Anders Nysveen skjønte rett ikke hvordan det var med
ham, han hadde jo ferdes i skogen all sin dag og hørt så mange
slags lyder og sett både det ene og det andre, både bjørn og gaupe,
uten så meget som å skvette engang; og nu da han straks så hvad
det var, og det slett ikke var annet enn tre digre sauer, skulde
det sette en slik kløkk i ham at han ordentlig kjente det som en
knute under bringen.

Å mei, det måtte vel være det at han blev for gammel både
han og Berthe — nu til mikkelsmess blev han åtti og hun åtte og
sytti.

Berthe hadde vært litt ussel, og en dråpe riktig god kaffe pleide
hjelpe så utrolig, og for at den skulde bli riktig snarkokt og frisk
— det hadde regnet gjennem skåletaket, så veden ikke var riktig
tørr — var han ruslet noen målsvegger op i skogen straks ovenfor
Nysveen for å ruske litt ekstra godt kaffesmått, mens hun brente
kaffen. Det var høgstdags og midtsommers, riktig stekende sol, så
kvaen nesten dryppet av trærne, og insektene summet søvnig i den
sterke granduften. Akkurat med det samme han bøide sig for å
ta op noen tørre kvister, lød det et dønn, tre store sauer spratt op
under en gran like ved og satte til skogs som ville dyr, så den
lange halen stod efter dem og det drønnet i marken. Da var det
Anders fikk støkken, og det rare var at den ikke slapp ham med
det samme han så hvad det var. Han var likesom med engang blitt
skogredd enda det var lyse dagen. Han skalv både i knærne og på
hendene, hadde hast med å bli ferdig og komme hjem igjen; og
taket under bringen vilde slett ikke slippe, det satt der som en
klump, som hverken vilde op eller ned, Og han var blitt så angst,
det var likesom han hadde gjort noe som han ikke kunde komme på.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free