Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Gjører hans stier rette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJØRER HANS STIER RETTE
Peder skomaker kunde ikke skjønne dette. Han hadde håpet så
sikkert at den skulde gi sig i kveld denne aggen, som han hadde
gått med i de siste fjorten dagene og som ikke hadde unt ham
ro på noen plett. Men det var bare blitt verre og verre, og i kveld
hadde den i stedet for å slippe ham likefrem satt sig som en knute
under bringen, så han ikke kunde rette sig helt op, og han var
blitt mer urolig i sinnet enn noensinne — han visste ikke ordet av
før han var oppe og drev på gulvet uten at han hadde noen ting
å gå efter. Og han hadde innrettet sig likedan i kveld som alle de
julekvelder han hadde bodd alene her i denne stuen, så det kunde
ikke være noe i veien med det. Det brente på peisen, og der på
hellen stod kaffekjelen og putret, ved siden stod stekepannen på
hell og surret og sendte en frisk duft ut i stuen, og på verksteds-
benken under vinduet var alt ryddet til side, og der stod to tendte
lys og skinte rolig akkurat som ellers. Å nei, det måtte nok være
ham selv det var noe galt fatt med. Ja, ja, en blev jo gammel, men
— syk hadde han aldri vært; dog han var skinnbarlig ikke frisk!
Mon han skulde prøve å ta en dram?
Han svev bort til skapet, men stanset med hånden på skåten. Å
nei, det var nok best han så til å få rede i dette først — han hadde
skjøvet det fra sig; men han visste nok når denne aggen var kom-
met; det var under preken søndag fjorten dager siden: «Gjører
hans stier rette,» hadde presten sagt, og han hadde gjentatt det
mange ganger, så Peder som ikke var vant til å høre efter, til sist
hadde hørt det, og det var da det var kommet. Men i det samme
var det kommet en hund helt bak alteret, som han måtte skysse ut,
og så hadde han ikke hørt mer, hverken hvor det stod eller annet.
Det var visst best han fant det frem og greide det ut i kveld,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
