Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Når julebrennevinet deles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220 Når julebrennevinet deles
Ja, deri hadde Per rett, og kunde han riktig renbarbere krem-
meren, så skulde det ikke mangle på en dram eller to, for nu
skulde han høre — og så begynte de å legge ut for hverandre
om kremmeren, mens hver fortsatte med sitt.
Det var en eneste summing i stuen, og lysene blaffet.
Litt efter litt seg det inn på en og annen at de visst hadde sagt
dette før, og så blev han med ett stille, kunde ikke finne på noe
nytt; og så demret det for ham at det visst også var noe annet enn
å sitte her og drikke han skulde ha gjort i aften; så svev han ut,
kjølte sig, kom inn igjen, famlet i lommene om han hadde hvad
han skulde, og forsvant likeså hastig og lydløst som han var kom-
met. Da en gjorde det, var det som det smittet, snart gikk to og
to, flere, rett som det var satt bare Erik og Per igjen alene, men
de merket det ikke, for de blev nettop forlikt om at de skulde
avlegge kremmeren et besøk den kveld i kveld.
Da månen den aften steg op over dalen, full og klar — kulden
hadde nu felt all frosttåke til jorden — fant den Ola Nordlien
sittende på sengekanten, skjenke kjerringen sin og bre ut et fint
kjoletøi for henne og skryte av folket hennes, og Besseruden
vevende om i dørene for å finne inn til legdkallen sin, for sannelig
vilde han ikke skjenke ham en dram i kveld!
Men den så også en gutt stå med et silkebasttørklæ i hånden og
gråte fordi han nettop hadde sett en annen smutte inn gjennem
Iversli-grinden, og oppi Tittut så den en stor krakete mann, som
gikk rundt og var så forelsket i kjerringen sin at han snakket bare
tull. Og den så mangt og meget.
Men det snodigste så den vel nede på Stubbflaten, for ute på tunet
der stod Erik Stubbflaten og Per Skartlien og neiste en høisekk,
som stod opmed gjerdet, både for likt og ulikt, fordi de tok den
for kremmeren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
